I går kveld gikk det en kule varmt hjemme hos oss. Spørsmålet om hvem som skulle ha bilen dagen etter ble et hett tema. Da jeg la meg om kvelden skjønte jeg at her har jeg virkelig rotet det til som mamma.
For hvorfor er ikke det å gå den største selvfølge? Jeg har blitt sløvere selv også. Det er så utrolig lett å ta bilen. På vei til jobb i dag, gående, tenker jeg på egen oppvekst. Foreldrene mine har alltid vært støttende, og de fulgte meg opp. Men jeg kan aldri huske at jeg ble kjørt til skolen. Ikke en eneste gang. Aldri til håndballtrening eller kamper, til jobb, til venninner eller kjæreste. Det var bare aldri aktuelt. Når bilen var parkert, ja, da sto den der gjerne hele uken uten å bli brukt.
Det jeg ikke tenkte på den gang, men som jeg ser nå er hvor utrolig heldig jeg er som vokste opp og lærte å bruke bena og sykle overalt! Helt utrolig at jeg har latt meg lure av å være så «snill» med egne barn. Og til og med er jeg fysioterapeut. Men det har kostet meg så lite å kjøre dem når de har bedt om det. Hyggelig har det også vært med gode samtaler, klemmer og takk for turen, mamma! Vi har selvfølgelig tatt med barna ut på turer i skog og mark da de var mindre, og de har vært superaktive innen idrett, men det har blitt mange turer hvor de har blitt kjørt og hentet. Så unnskyld, herlige, flotte barn, håper jeg nå har lært!
For selv ved korte turer skjer det mye med hjernen vår. Det er det mye forskning som viser. Kanskje hjalp turene i barndommen til at vi opplevde mindre press og stress i hverdagen også?
Så jeg takker foreldrene mine som lot meg få gå til skolen, 20 min hver vei, og som aldri kjørte meg noe sted. De ga meg så utrolig mye mer! Bevegelse er bra og super viktig for å stimulere hjernen vår. Det gir oss energi, og gode ideer faller lett ned i hodet på oss. Bare det å reise seg opp fra sittende til stående øker blodsirkulasjonen i hjernen. Når vi går og får opp hjertepumpa blir vi klarere i toppen. Vi blir mer kreative og husker bedre, og det påvirker evnen vår til å være fokusert og konsentrert. Det gjør også noe med humøret vårt. Det er lettere å kjenne glede, og stressreaksjonen dempes slik at vi opplever mer indre ro. At vi i tillegg blir i bedre fysisk form og kjenner velvære er et pluss!
Det å bryte vaner og mønstre vet jeg kan være vanskelig. I hvert fall hvis vi ikke ser hensikten med det. Så det er målet fremover, og jeg håper det er noen som vil sende meg takknemlige tanker om noen år!
Varm hilsen fra Nina
z3kfda