Tenåringers mobilbruk: – Mange foreldre er helt fortvilet!
Hvordan skal man håndtere at tenåringen har mobilen klistret i hånden døgnet rundt?
Modig mamma uttaler seg i KK.no, og i dette intervjuet vil du finne flere smarte tips!
Har vi tid til tenåringen?
Når vi har små barn kan vi lengte etter litt mer tid. Når barna blir tenåringer kan vi bli avvist og møte en lukket dør. Plutselig sitter vi alene i sofaen. En epoke er over. Kanskje litt deilig også? Endelig kan vi bruke mer tid på jobben og andre interesser med god samvittighet. For tenåringer vil være i fred, vil de ikke?
Vi vil jo så gjerne holde rundt dem, snakke med dem og kjenne nærhet. Men vi ser dem stadig mindre. Vi får korte svar. Kanskje et ”hei” og et ”ha det”. Så er de borte. Inne i sin egen boble. Vi erstattes av Snapchat, eviglange serier, FaceTime og utallige chatter. Mobilen synes klistret til hånden. De ligger i sengen, godt under dynen med mobilen i fanget, pc’en ved siden av og kanskje en skolebok. Noen ganger er øreklokkene på. Hvordan er det mulig for oss å nå frem?
”Det er naturlig i ungdomstiden”, sier noen, ”planlegg heller tiden fremover.” Hvordan vil vi fylle tiden uten barna? Snakke mer med kjæresten om annet enn praktiske ting, dra på turer eller på hytta i helgene uten ungene. Se mer til venner, lengre dager på jobben, mer trening og selvrealisering. Vi forbereder oss fysisk og mentalt på en ny tid.
Men det er så lett å glemme at tenåringen fortsatt trenger oss. Når det passer for dem….! De føler seg lett avvist og lite elsket når vi gir dem lite positiv oppmerksomhet eller prioriterer alt annet da. Følelsesmessig er de fortsatt et barn selv om de helst vil behandles som voksne.
Det er en balansegang å være tenåringsforeldre.
For tenåringen trenger mer TID selv om det kan virke som de er helt uinteressert i oss. De trenger mer tid for å ”senke garden”. Tid sammen med oss uten masing og krangling. Det er fortsatt viktig å ha øyekontakt, fysisk kontakt og at vi viser dem konsentrert oppmerksomhet.
Kunsten er å finne nye måter å være sammen på.
Vi kan oppleve at tenåringen åpner seg mer når vi er positivt nysgjerrige og interessert i det som er viktig for dem. Når vi lytter uten å være så opptatt av å fortelle hva vi mener er best. Vi stiller åpne spørsmål og viser dem tillit. Ikke tillit til at de gjør det vi vil de skal gjøre, men tillit til at de tar kloke valg ut i fra sine egne erfaringer. Følelsestanken fylles opp når de får positiv oppmerksomhet for den de er, og selvfølelsen styrkes i en tid hvor kropp og hjerne er i full utvikling.
Det å ha tenåringer i huset kan være en fantastisk tid når vi unngår å gå i fella og sliter oss ut på å gjør det samme om og om igjen uten at det funker.
Så ønsker vi å investere vår tid med tenåringen? Kanskje gjøre noe på en litt annen måte slik at de forstår at vi er glad i dem og at de fortsatt er de viktigste i verden for oss. Gevinsten er at de åpner seg og gir oss mulighet til å skape den nærheten og gode relasjonen vi drømmer om.
Varm hilsen fra Nina
PS. Vil du ha flere verktøy, få en bevisstgjøring og lære enkle tips om hvordan du får bedre kommunikasjon med tenåringen er du velkommen til å bli med på kurs. Du kan lese mer om dette her: http://www.modigmamma.no/
Gi deg selv og tenåringen bedre selvfølelse
Som tenåringsmamma ble kommunikasjonen med ungene spesielt satt på prøve i årene på ungdomskolen. Allerede første skoledag følte de seg eldre og ville ha mer frihet. Nå opplever jeg at dialogen er god. Allikevel skjer det at døren smeller igjen eller at tenåringene setter de usynlige øreklokkene på. Tilbake kommer klumpen i magen, irritasjonen og utilstrekkeligheten når jeg blir stengt ute, ikke forstår eller blir forstått!
Min kloke mamma på over 90 år sier: ”Hver alder har sin sjarm”. Og jeg elsker å ha tenåringer i huset! Samtidig kan de tenne meg slik at jeg lurer på om jeg i det hele tatt duger. Eller jeg kan tenke: ”Hvor har vi bomma!”
Ungene kommer i forsvar når jeg sier dette. De opplever at jeg ikke synes de er gode nok, at de ikke gjør det jeg ønsker at de skal gjøre eller at jeg forventer for mye av dem! Jeg er så glad for at de setter ord på dette og sier det til meg! For da ringer det en bjelle. Hvordan er det med selvfølelsen akkurat nå? Både min og barnas.
Barna duger i massevis, er verdens herligste, og jeg har det veldig bra som mamma. Men det er så lett å fokusere mest på hva du selv og barna dine gjør. Hva vi lykkes med eller ikke får til.
Hva med selvfølelsen vår? Selve grunnmuren. Når har vi fokus på den vi er, og er bevisst vår egen verdi og styrken vi har?
Det viser seg at når vi har en god selvfølelse er det lettere å lære av feil. Vi utvikler oss, er modige og tørr å gjøre noe nytt eller annerledes. Når vi har fokus på de gode egenskapene våre, det som kjennetegner oss, står vi stødigere både som foreldre og tenåringer. Vi kan være oss selv, føle at vi er gode nok og tåler en støyt.
Da jeg ble oppmerksom på forskjellen mellom selvtillit og selvfølelse gjorde dette en stor endring i kommunikasjonen min med tenåringene i huset.
Jeg oppdaget at jeg ga mest tilbakemeldinger på hva de presterte. Det var så lett å si: ”Du spilte en god fotballkamp i går og scoret mange mål!”. Eller: ”Så bra at du fikk 5 på matteprøven!”. Dette bygger selvtillit og det er bra. Men det kan også føre til prestasjonspress. Et signal om å gjøre det like godt eller bedre neste gang!
Selvfølelse er å bli kjent med hvem vi er og hva vi står for. God selvfølelse er ferskvare! Vi trenger å fylle på hver dag. Vi har bare oss selv å stole på for at begeret er fullt, men vi kan hjelpe ungene våre og skape gode vaner.
For å bygge både selvtillit og selvfølelse i eksemplene over kan vi si: ”Du er sterk, målbevisst og kreativ, og spilte en god fotballkamp i går!” Eller: ”Så bra at du fikk 5 på matteprøven, du er arbeidsom, nøye og tålmodig!”
Andre måter vi kan fylle opp selvfølelsen på er å være mentalt tilstede når vi snakker sammen. Stille åpne spørsmål, ha øyekontakt og lytte slik at tenåringene opplever at vi virkelig bryr oss og anerkjenner tanker og opplevelser de har.
Det å ha et godt selvbilde hvor selvfølelsen og selvtilliten er i balanse er viktig både for oss tenåringsforeldre og ungene våre. Synes du dette er spennende og noe du vil høre mer om? Bli med på neste temakveld i Sandvika!
Meld deg på og les mer her: https://www.facebook.com/events/252814185140109/
Ha en fin uke, og husk at du er alltid god nok!
Klem fra Nina
Hvordan nyte førjulstiden med tenåringer?
Nå skjer det igjen. Pulsen stiger og tankene svirrer i høy fart. Hvor mange dager er det frem til jul? Allerede på etterskudd. Noen stjerner og adventsgaver henger oppe, andre ringer er tomme. Nyttige og unyttige ting. Småting som kan glede egne barn, og noe som gleder andre. 2. søndag i advent. Hvor ble egentlig uken av?
Jeg er i gang med nok et julemaraton! Blir det ny pers i år?
Hvert år tenker jeg at i år vil jeg kose meg og nyte førjulstiden! Jeg vil lage en hyggelig og rolig stemning i huset, være sammen med familie og venner, gå på julekonserter, se julefilmer, tenne stearinlys. Slappe av, bake litt, lage noen julegaver, gå på julemarked, få julestemning og finne ROEN.
Så hvorfor er det så utrolig vanskelig! Blir jo stressa bare jeg tenker på alt som skal gjøres og kjenner en uro fra jeg våkner. Rart egentlig at vi ikke begynner å pusse opp huset før jul også… For i denne måneden skal jo plutselig alt skje!
Ungdommen i huset begynner også å bli stressa. Er det virkelig dette vi vil?
Leste en artikkel om multitasking som virkelig traff. Nevropsykolog og forsker Thomas Zoëga Ramsøy skriver at selv om vi tror at vi blir mer effektive når vi har flere baller i luften, er sannheten at vi bare blir bedre til å la oss distrahere! Når vi multitasker forsøker vi også å beherske en stadig økende strøm av informasjon via digitale verktøy. Du tror du er effektiv, men det bidrar til stressreaksjoner. Vi blir bedre på å sløve egen hjerne, dårligere til å konsentrere oss og skille mellom det som er viktig og mindre viktig.
Vi lar oss distrahere hele dagen av telefoner, sms, mail og sosiale medier. Dette gjør noe med oss. Også i julestria. Nesten komisk hvordan vi løper etter for å sjonglere alle ballene, og så sitter vi igjen med en dårlig følelse av alt vi skulle ha gjort!
Fra i dag vil jeg lage min egen adventskalender. Glede meg til å åpne en ny luke hver dag med tips til mobilfrie aktiviteter og frisoner hvor jeg kan logge av.
Gi meg selv tid hvor jeg kan være tilstede i det jeg gjør. Se, høre, føle, lukte og smake. Stoppe opp litt. Nyte små øyeblikk. Kanskje ta noen dype pust og bare observere tanker som svirrer i hodet mitt. Akseptere at de er der, ta vare på de jeg trenger og gi slipp på resten! Det er så enkelt og allikevel så vanskelig, men uten mobilen tror jeg det blir lettere.
Jeg kjenner at godfølelsen ligger på lur. Tar du utfordringen og gjør det samme? La oss inspirere hverandre og dele erfaringer. Skriv i kommentarfeltet og del!
Nyt førjulstiden med mobilfrie øyeblikk!
Klem fra Nina 🙂
Følg meg online