Har vi tid til tenåringen?

Har vi tid til tenåringen?

Når vi har små barn kan vi lengte etter litt mer tid. Når barna blir tenåringer kan vi bli avvist og møte en lukket dør. Plutselig sitter vi alene i sofaen. En epoke er over. Kanskje litt deilig også? Endelig kan vi bruke mer tid på jobben og andre interesser med god samvittighet. For tenåringer vil være i fred, vil de ikke?

Vi vil jo så gjerne holde rundt dem, snakke med dem og kjenne nærhet. Men vi ser dem stadig mindre. Vi får korte svar. Kanskje et ”hei” og et ”ha det”. Så er de borte. Inne i sin egen boble. Vi erstattes av Snapchat, eviglange serier, FaceTime og utallige chatter. Mobilen synes klistret til hånden. De ligger i sengen, godt under dynen med mobilen i fanget, pc’en ved siden av og kanskje en skolebok. Noen ganger er øreklokkene på. Hvordan er det mulig for oss å nå frem?

”Det er naturlig i ungdomstiden”, sier noen, ”planlegg heller tiden fremover.” Hvordan vil vi fylle tiden uten barna? Snakke mer med kjæresten om annet enn praktiske ting, dra på turer eller på hytta i helgene uten ungene. Se mer til venner, lengre dager på jobben, mer trening og selvrealisering. Vi forbereder oss fysisk og mentalt på en ny tid.

Men det er så lett å glemme at tenåringen fortsatt trenger oss. Når det passer for dem….! De føler seg lett avvist og lite elsket når vi gir dem lite positiv oppmerksomhet eller prioriterer alt annet da. Følelsesmessig er de fortsatt et barn selv om de helst vil behandles som voksne.

Det er en balansegang å være tenåringsforeldre.

For tenåringen trenger mer TID selv om det kan virke som de er helt uinteressert i oss. De trenger mer tid for å ”senke garden”. Tid sammen med oss uten masing og krangling. Det er fortsatt viktig å ha øyekontakt, fysisk kontakt og at vi viser dem konsentrert oppmerksomhet.

Kunsten er å finne nye måter å være sammen på.

Vi kan oppleve at tenåringen åpner seg mer når vi er positivt nysgjerrige og interessert i det som er viktig for dem. Når vi lytter uten å være så opptatt av å fortelle hva vi mener er best. Vi stiller åpne spørsmål og viser dem tillit. Ikke tillit til at de gjør det vi vil de skal gjøre, men tillit til at de tar kloke valg ut i fra sine egne erfaringer. Følelsestanken fylles opp når de får positiv oppmerksomhet for den de er, og selvfølelsen styrkes i en tid hvor kropp og hjerne er i full utvikling.

Det å ha tenåringer i huset kan være en fantastisk tid når vi unngår å gå i fella og sliter oss ut på å gjør det samme om og om igjen uten at det funker.

Så ønsker vi å investere vår tid med tenåringen? Kanskje gjøre noe på en litt annen måte slik at de forstår at vi er glad i dem og at de fortsatt er de viktigste i verden for oss. Gevinsten er at de åpner seg og gir oss mulighet til å skape den nærheten og gode relasjonen vi drømmer om.

 

Varm hilsen fra Nina

 

PS. Vil du ha flere verktøy, få en bevisstgjøring og lære enkle tips om hvordan du får bedre kommunikasjon med tenåringen er du velkommen til å bli med på kurs. Du kan lese mer om dette her: http://www.modigmamma.no/

 

 

Er du en god nok mamma?

Er du en god nok mamma?

Når jeg sitter og snakker med deg, kjære tenåringsmamma, hører jeg at du stiller opp når som helst på døgnet, støtter, viser omsorg, setter grenser, er positiv og heier frem. Du vil det aller beste, legger egne ting på vent, snakker lite om hvordan du har det og holder motet oppe. Snart vil du greie det!

Etter hvert kommer den lille tvilen frem. Du spør: «Er jeg god nok?»

Jeg som får lov til å titte inn i ditt liv ser at du er god nok i massevis! Men hvilken stemme velger du å høre, hva tror du på og hva sier du til deg selv?

I starten av coachutdannelse skulle vi øve på å bli bevisst hvordan vi bruker sansene våre. Først ut var hørselen. Jeg følte meg litt dum og skjønte ikke meningen. Jeg hørte ingenting! Vi fikk beskjed om å legge merke til lyder og egen stemme. Det var dønn stille. Visst hørte jeg lyder i rommet, men inni hodet mitt var det tomt. Trodde jeg. Da gikk det et lys opp for meg.

Og nå vet jeg bedre. Skravla går i ett sett. For et mas! Stemmen kan veksle mellom å være lys og glad til å være mørk og streng. Det gi meg ulike følelser i kroppen. Blir nesten skremt av ord jeg bruker til meg selv som jeg aldri ville ha sagt til andre. Det er også noen setninger som henger seg opp som om det er hakk i plata. Tenk om de kunne ha vært positive!

En mamma jeg snakker med opplever at hun har en fugl på skulderen. Og den kan være ganske fantasifull. Utrolig hvordan den klarer å vri og vende på alt. Den er langt fra positiv, og ofte smetter den frem for å skrike høyere. Hvordan få den til å holde kjeft?

Når du blir bevisst hva du ubevisst gjør har du overtaket. Du kan skru ned lyden, knyte et bånd rundt nebbet eller sette på en gøyal stemme. Se hva som skjer! Test ut hva som hjelper for å få fred fra din masekråke slik at du kan snakke like hyggelig til deg selv som til din aller beste venn.

Så kjære tenåringsmamma, neste gang du tviler på om du er god nok, sjekk ut hvilken stemme du hører på. Hva sier du til deg selv? Hører du en liten masekråke? Stopp energitapet og fyll deg opp med gode ord og en stemme som vil deg vel. Ha fokus på det du gjør som er bra. Klapp deg selv på skulderen, vær grei med deg selv og vær fornøyd med at du er akkurat den du er.

Ville du ha vært i tvil om du var en god nok mamma da?

 

_DSC9039Klem fra Nina

 

 

 

 

Slipp ungdommen løs – det er sommer!

Slipp ungdommen løs – det er sommer!

Plutselig har det blitt en kamp å få brikkene til å passe i puslespillet slik at vi kan få et glimt av barna i ferien. Jeg har ungdom i huset med egne drømmer! Nye våkenetter og bekymringer. Alle andre gleder seg. Jeg mister oversikten. Det jeg fantaserte om i små øyeblikk da jeg ble vekket grytidlige morgener av unger som var høyt og lavt da barna var små er nå blitt virkelighet. ALENETID OG KJÆRESTETID!

Hva med sommeren jeg drømmer om?

Tid til å gjøre hva jeg vil. Late dager med familien. Lese bøker, slappe av på hytta. Ha en aktiv ferie, ut på nye reisemål. Bruke kroppen og få opplevelser. Ungdommene i huset står og sparker i bakken akkurat som galopphester i boksen. Ferdig med innleveringer, eksamener, pugging og mye slit. Fri og lange dager! Jobbe, sove, hytteturer, reiser, festivaler, konserter, ha det gøy og leve livet. MED VENNER!!!!

Stemmen som ligger dypt inni meg og visker.

Hva vil du? Hva gir deg energi og glede? Enkle spørsmål og allikevel så vanskelige. Det er bare du som vet hva du trenger, og når du har det bra merker du det på humør og overskudd. Så fyll opp ditt eget beger først.

Bli bevisst dine egne forventninger til ferien. Hva drømmer du om, og hva er viktig for deg som mamma?

Tenk tilbake på en god opplevelse med ungene. Hva var det som gjorde dette øyeblikket så spesielt for deg? Det kan være latter, glede, fellesskap, nærhet, tilstedeværelse, ro, kjærlighet eller noe helt annet. Skriv det ned, og velg deg ut de tre viktigste ordene. Når du gjør dette er det lettere for deg å ta gode valg i ferien.

Slipp ungdommen løs, men ta styringen!

Det handler om å avklare forventninger og planlegge. Sette ord på følelser og tanker, være ærlige og tydelige. Få til den gode samtalen!

God dialog med ungdom skapes gjennom å gi dem tid til å reflektere og tenke seg om. Hjernen er under utvikling. Det er viktig å anerkjenne følelser, avklare forventninger og ta dem på alvor. Når de opplever betingelsesløs kjærlighet er det lettere å komme deg i møte.

Noen enkle tips jeg selv har hatt glede av:

1.   Gi beskjed dagen i forveien hva du vil snakke om
2.   Lag en hyggelig ramme rundt samtalen
3.   Legg bort mobiler og vær oppmerksomt tilstede
4.   Lytt til det som blir sagt uten å ha fokus på egne tanker
5.   Vær tydelig, og sett grenser når det er nødvendig
6.   Gi ungdommen tid til å tenke selv og reflektere
7.   Ha fokus på det positive og det du vil ha mer av

Det er lov å lære av hverandre, langsomt slippe taket og se nye muligheter! Plutselig er det mer tid til å være kjærester i tillegg til å ha gode og verdifulle opplevelser med ungene. Ekstrabonus er litt alenetid også!

Ønsker deg en herlig ferie og alt mulig godt i sommer!

 

_DSC9039Klem fra Nina

 

 

Storbarnsforeldre, klart du kan!

Storbarnsforeldre, klart du kan!

Hvordan har vi foreldre egentlig blitt?

Ungdomsårene er en tid hvor det skjer en løsrivelse fra foreldre, hvor ungdom ønsker å utfordre og teste grenser. De prøver seg frem for å finne ut hvem de er, og vi ønsker at de lærer å stå på egne ben. Men lar vi dem få lov til det?

Hjelper vi ungdom ved å sette grenser de kan tøye eller ved å la dem være i fred, ved å være tydelige eller fikse og ordne alt for dem, ved å vise sårbarhet eller ha en perfekt fasade?

Vi foreldre trenger å stoppe opp litt, og stille oss spørsmålet:
Hvordan mamma eller pappa ønsker jeg å være, hva er viktig for meg og hva kan jeg gi slipp på?

Guro Hoftun Gjerstad skriver om hjelpeløsheten til ”Kjære storbarnsforeldre” i VG. Hvor vanskelig det er å få ungdommens oppmerksomhet og hvordan hun til slutt velger det som ser ut til å være viktigst for henne: Barnet får lov til å styre, og hun tilpasser seg gladelig for å dekke sitt eget behov for oppmerksomhet fra datteren.

Min erfaring som mamma og coach er at barn og ungdom trenger betingelsesløs kjærlighet og bli sett som den de er. Det betyr at det også settes rammer og stilles krav til dem for å gi trygghet og mestring!

Det er lett å gå i fella og bare anerkjenne ungdom for det de presterer, gjør eller ikke gjør. Vi måler ofte vår egen vellykkethet som foreldre ut i fra om de gjør som vi vil, og da er det lettere å si ”jeg er glad i deg”.

Når vi presterer noe bygger vi selvtillit, men det er når vi styrker selvfølelsen vår vi får et trygt fundament å stå på og kan handle ut i fra.

Jeg møter mange ungdommer og foreldre som kan ha god selvtillit, men når jeg spør dem fortelle om tre av sine gode personlige egenskaper blir de stille. Her har vi mye å hente! Når vi lærer å skille mellom den vi er og hva vi gjør gir dette trygghet og styrke for både ungdom og foreldre. Kanskje slipper vi mye bekymring, krangling, dårlig samvittighet og uro på kjøpet!

Hvordan vi som foreldre har det betyr mer enn vi tror for barna våre. Når vi står stødig har vi mer å gi, og vi er større forbilder enn vi tror!

Jeg jobber med modige mammaer som tørr å si at de ikke er perfekte, men som ønsker å ta styringen slik at de lever ut sin beste mammaversjon. Det betyr at de tar ansvar for hvordan de har det, kan kjenne overskudd, trygghet og er mentalt tilstede for barna sine slik at de kan være gode støttespillere og tydelige foreldre.

Jeg er enig i at det til tider kan være tøft å være ”storbarnsforeldre”. Men det kan også være en utrolig flott tid om vi klarer å se ungdommen, og selv har styrke til å står for det vi tror på!
Det vi fokuserer på det blir det mer av, og øvelse gjør mester. Klart du kan!

Del gjerne i kommentarfeltet din erfaring rundt dette.

Klem fra Nina

Tegneserie - 2