Nå er jeg drittlei!

av Nina L. Behncke | jun 30, 2016

Biter tennene sammen og krummer ryggen. Det virker helt umulig å stoppe tankene. En følelse av uro, opplever å bli misforstått, har en kropp som knirker og en snikende tvil om jeg er god nok. Langt fra den jeg drømmer om å være. Jeg vet at det er ting jeg kan gjøre, men akkurat nå er jeg lei. Og har lyst til å være det!

Ut på tur tidlig i morges merker jeg hvordan jeg blir bombardert av tanker.

Det virket helt umulig å stoppe dem. Jeg forsøker å gjøre ”mindfull walking” på disse morgenturene. Være her og nå. Det er helt utrolig hvor utfordrende det er til tider! Fra å legge merke til hvordan foten treffer underlaget, høre fuglekvitter og se dugget som ligger så nydelig over engen popper tankene opp i et sett. Og det er ikke bare gode tanker. Det er dømmende tanker, sinte tanker, oppgitte tanker.

Tanker om hva jeg kunne ha gjort annerledes, tanker om hva som kan skje og hva jeg er redd for.

Jeg tar tilbake fokus på pusten, luktene og alt det nydelige jeg ser og hører. Deilig å ha litt fred. Men det går ikke mange sekundene før jeg er tilbake i tankespinnet. Hvorfor er det så utrolig vanskelig å holde de tankene borte? Jeg vet jo hva jeg kan gjøre, men akkurat nå oppleves det nesten umulig å styre dem. Kjenner at jeg har lyst til å være litt muggen også.

Kunnskapen jeg har om mental trening og verktøyene jeg kan bruke ligger helt passive. Jeg er ikke motivert og vil ikke. Det er som med fysisk trening. Det må være en indre motivasjon som driver deg for at du skal gidde å gjøre det. Ligger jeg på sofaen er det vanskelig å bli sprekere. Vil jeg ha bedre kondis må jeg faktisk bevege meg! Det hjelper ikke at jeg har vært sprek før!

Jo mer jeg forsøker å tvinge tankene bort, jo fortere spretter de tilbake.

Får en assosiasjon til poppende popcorn. Kjenner det er vanskelig å ha ”ikkedømmende” tanker. Tilslutt blir det nesten komisk. Jeg veksler mellom å observere det vakre rundt meg og ha slitsomme tanker som bare popper opp. Det gjør at jeg plutselig går og smiler for meg selv! Jeg kjenner at spenningen slipper. Nei, jeg vil ikke være glad nå! Hva er det som skjer? Men litt deilig er det også. Når spenningen slipper skjer det noe med tankene. Det er lettere å la dem passere uten at jeg holder fast i dem. Enklere å akseptere at sånne tanker har jeg akkurat nå, og så gi slipp.

Det er så lett å bli påvirket av det som skjer rundt oss, og vi handler på følelser. Livet består av både lyse og mørke dager. Skarpe svinger og utfordringer er lettere å komme gjennom når både hodet og kroppen spiller på lag, og mental trening er nettopp å bli bevisst og ta styringen!

Dette ble litt av en morgentur. Måtte bare skrive ned noen ord da jeg kom hjem. Håper dette har gitt deg noe også!

Klem fra Nina