Unnskyld, kjære barna mine!

Unnskyld, kjære barna mine!

I går kveld gikk det en kule varmt hjemme hos oss. Spørsmålet om hvem som skulle ha bilen dagen etter ble et hett tema. Da jeg la meg om kvelden skjønte jeg at her har jeg virkelig rotet det til som mamma.

For hvorfor er ikke det å gå den største selvfølge? Jeg har blitt sløvere selv også. Det er så utrolig lett å ta bilen. På vei til jobb i dag, gående, tenker jeg på egen oppvekst. Foreldrene mine har alltid vært støttende, og de fulgte meg opp. Men jeg kan aldri huske at jeg ble kjørt til skolen. Ikke en eneste gang. Aldri til håndballtrening eller kamper, til jobb, til venninner eller kjæreste. Det var bare aldri aktuelt. Når bilen var parkert, ja, da sto den der gjerne hele uken uten å bli brukt.

Det jeg ikke tenkte på den gang, men som jeg ser nå er hvor utrolig heldig jeg er som vokste opp og lærte å bruke bena og sykle overalt! Helt utrolig at jeg har latt meg lure av å være så «snill» med egne barn. Og til og med er jeg fysioterapeut. Men det har kostet meg så lite å kjøre dem når de har bedt om det. Hyggelig har det også vært med gode samtaler, klemmer og takk for turen, mamma! Vi har selvfølgelig tatt med barna ut på turer i skog og mark da de var mindre, og de har vært superaktive innen idrett, men det har blitt mange turer hvor de har blitt kjørt og hentet. Så unnskyld, herlige, flotte barn, håper jeg nå har lært!

For selv ved korte turer skjer det mye med hjernen vår. Det er det mye forskning som viser. Kanskje hjalp turene i barndommen til at vi opplevde mindre press og stress i hverdagen også?

Så jeg takker foreldrene mine som lot meg få gå til skolen, 20 min hver vei, og som aldri kjørte meg noe sted. De ga meg så utrolig mye mer! Bevegelse er bra og super viktig for å stimulere hjernen vår. Det gir oss energi, og gode ideer faller lett ned i hodet på oss. Bare det å reise seg opp fra sittende til stående øker blodsirkulasjonen i hjernen. Når vi går og får opp hjertepumpa blir vi klarere i toppen. Vi blir mer kreative og husker bedre, og det påvirker evnen vår til å være fokusert og konsentrert. Det gjør også noe med humøret vårt. Det er lettere å kjenne glede, og stressreaksjonen dempes slik at vi opplever mer indre ro. At vi i tillegg blir i bedre fysisk form og kjenner velvære er et pluss!

Det å bryte vaner og mønstre vet jeg kan være vanskelig. I hvert fall hvis vi ikke ser hensikten med det. Så det er målet fremover, og jeg håper det er noen som vil sende meg takknemlige tanker om noen år!

Varm hilsen fra Nina

Gi deg selv og tenåringen bedre selvfølelse

Gi deg selv og tenåringen bedre selvfølelse

Som tenåringsmamma ble kommunikasjonen med ungene spesielt satt på prøve i årene på ungdomskolen. Allerede første skoledag følte de seg eldre og ville ha mer frihet. Nå opplever jeg at dialogen er god. Allikevel skjer det at døren smeller igjen eller at tenåringene setter de usynlige øreklokkene på. Tilbake kommer klumpen i magen, irritasjonen og utilstrekkeligheten når jeg blir stengt ute, ikke forstår eller blir forstått!

Min kloke mamma på over 90 år sier: ”Hver alder har sin sjarm”. Og jeg elsker å ha tenåringer i huset! Samtidig kan de tenne meg slik at jeg lurer på om jeg i det hele tatt duger. Eller jeg kan tenke: ”Hvor har vi bomma!”

Ungene kommer i forsvar når jeg sier dette. De opplever at jeg ikke synes de er gode nok, at de ikke gjør det jeg ønsker at de skal gjøre eller at jeg forventer for mye av dem! Jeg er så glad for at de setter ord på dette og sier det til meg! For da ringer det en bjelle. Hvordan er det med selvfølelsen akkurat nå? Både min og barnas.

Barna duger i massevis, er verdens herligste, og jeg har det veldig bra som mamma. Men det er så lett å fokusere mest på hva du selv og barna dine gjør. Hva vi lykkes med eller ikke får til.

Hva med selvfølelsen vår? Selve grunnmuren. Når har vi fokus på den vi er, og er bevisst vår egen verdi og styrken vi har?

Det viser seg at når vi har en god selvfølelse er det lettere å lære av feil. Vi utvikler oss, er modige og tørr å gjøre noe nytt eller annerledes. Når vi har fokus på de gode egenskapene våre, det som kjennetegner oss, står vi stødigere både som foreldre og tenåringer. Vi kan være oss selv, føle at vi er gode nok og tåler en støyt.

Da jeg ble oppmerksom på forskjellen mellom selvtillit og selvfølelse gjorde dette en stor endring i kommunikasjonen min med tenåringene i huset.

Jeg oppdaget at jeg ga mest tilbakemeldinger på hva de presterte. Det var så lett å si: ”Du spilte en god fotballkamp i går og scoret mange mål!”. Eller: ”Så bra at du fikk 5 på matteprøven!”. Dette bygger selvtillit og det er bra. Men det kan også føre til prestasjonspress. Et signal om å gjøre det like godt eller bedre neste gang!

Selvfølelse er å bli kjent med hvem vi er og hva vi står for. God selvfølelse er ferskvare! Vi trenger å fylle på hver dag. Vi har bare oss selv å stole på for at begeret er fullt, men vi kan hjelpe ungene våre og skape gode vaner.

For å bygge både selvtillit og selvfølelse i eksemplene over kan vi si: ”Du er sterk, målbevisst og kreativ, og spilte en god fotballkamp i går!” Eller: ”Så bra at du fikk 5 på matteprøven, du er arbeidsom, nøye og tålmodig!”

Andre måter vi kan fylle opp selvfølelsen på er å være mentalt tilstede når vi snakker sammen. Stille åpne spørsmål, ha øyekontakt og lytte slik at tenåringene opplever at vi virkelig bryr oss og anerkjenner tanker og opplevelser de har.

Det å ha et godt selvbilde hvor selvfølelsen og selvtilliten er i balanse er viktig både for oss tenåringsforeldre og ungene våre. Synes du dette er spennende og noe du vil høre mer om? Bli med på neste temakveld i Sandvika!
Meld deg på og les mer her: https://www.facebook.com/events/252814185140109/

Ha en fin uke, og husk at du er alltid god nok!

 

Klem fra Nina

 

Er du en god nok mamma?

Er du en god nok mamma?

Når jeg sitter og snakker med deg, kjære tenåringsmamma, hører jeg at du stiller opp når som helst på døgnet, støtter, viser omsorg, setter grenser, er positiv og heier frem. Du vil det aller beste, legger egne ting på vent, snakker lite om hvordan du har det og holder motet oppe. Snart vil du greie det!

Etter hvert kommer den lille tvilen frem. Du spør: «Er jeg god nok?»

Jeg som får lov til å titte inn i ditt liv ser at du er god nok i massevis! Men hvilken stemme velger du å høre, hva tror du på og hva sier du til deg selv?

I starten av coachutdannelse skulle vi øve på å bli bevisst hvordan vi bruker sansene våre. Først ut var hørselen. Jeg følte meg litt dum og skjønte ikke meningen. Jeg hørte ingenting! Vi fikk beskjed om å legge merke til lyder og egen stemme. Det var dønn stille. Visst hørte jeg lyder i rommet, men inni hodet mitt var det tomt. Trodde jeg. Da gikk det et lys opp for meg.

Og nå vet jeg bedre. Skravla går i ett sett. For et mas! Stemmen kan veksle mellom å være lys og glad til å være mørk og streng. Det gi meg ulike følelser i kroppen. Blir nesten skremt av ord jeg bruker til meg selv som jeg aldri ville ha sagt til andre. Det er også noen setninger som henger seg opp som om det er hakk i plata. Tenk om de kunne ha vært positive!

En mamma jeg snakker med opplever at hun har en fugl på skulderen. Og den kan være ganske fantasifull. Utrolig hvordan den klarer å vri og vende på alt. Den er langt fra positiv, og ofte smetter den frem for å skrike høyere. Hvordan få den til å holde kjeft?

Når du blir bevisst hva du ubevisst gjør har du overtaket. Du kan skru ned lyden, knyte et bånd rundt nebbet eller sette på en gøyal stemme. Se hva som skjer! Test ut hva som hjelper for å få fred fra din masekråke slik at du kan snakke like hyggelig til deg selv som til din aller beste venn.

Så kjære tenåringsmamma, neste gang du tviler på om du er god nok, sjekk ut hvilken stemme du hører på. Hva sier du til deg selv? Hører du en liten masekråke? Stopp energitapet og fyll deg opp med gode ord og en stemme som vil deg vel. Ha fokus på det du gjør som er bra. Klapp deg selv på skulderen, vær grei med deg selv og vær fornøyd med at du er akkurat den du er.

Ville du ha vært i tvil om du var en god nok mamma da?

 

_DSC9039Klem fra Nina

 

 

 

 

Hvordan nyte førjulstiden med tenåringer?

Hvordan nyte førjulstiden med tenåringer?

Nå skjer det igjen. Pulsen stiger og tankene svirrer i høy fart. Hvor mange dager er det frem til jul? Allerede på etterskudd. Noen stjerner og adventsgaver henger oppe, andre ringer er tomme. Nyttige og unyttige ting. Småting som kan glede egne barn, og noe som gleder andre. 2. søndag i advent. Hvor ble egentlig uken av?

Jeg er i gang med nok et julemaraton! Blir det ny pers i år?

Hvert år tenker jeg at i år vil jeg kose meg og nyte førjulstiden! Jeg vil lage en hyggelig og rolig stemning i huset, være sammen med familie og venner, gå på julekonserter, se julefilmer, tenne stearinlys. Slappe av, bake litt, lage noen julegaver, gå på julemarked, få julestemning og finne ROEN.

Så hvorfor er det så utrolig vanskelig! Blir jo stressa bare jeg tenker på alt som skal gjøres og kjenner en uro fra jeg våkner. Rart egentlig at vi ikke begynner å pusse opp huset før jul også… For i denne måneden skal jo plutselig alt skje!

Ungdommen i huset begynner også å bli stressa. Er det virkelig dette vi vil?

Leste en artikkel om multitasking som virkelig traff. Nevropsykolog og forsker Thomas Zoëga Ramsøy skriver at selv om vi tror at vi blir mer effektive når vi har flere baller i luften, er sannheten at vi bare blir bedre til å la oss distrahere! Når vi multitasker forsøker vi også å beherske en stadig økende strøm av informasjon via digitale verktøy. Du tror du er effektiv, men det bidrar til stressreaksjoner. Vi blir bedre på å sløve egen hjerne, dårligere til å konsentrere oss og skille mellom det som er viktig og mindre viktig.

Vi lar oss distrahere hele dagen av telefoner, sms, mail og sosiale medier. Dette gjør noe med oss. Også i julestria. Nesten komisk hvordan vi løper etter for å sjonglere alle ballene, og så sitter vi igjen med en dårlig følelse av alt vi skulle ha gjort!

Fra i dag vil jeg lage min egen adventskalender. Glede meg til å åpne en ny luke hver dag med tips til mobilfrie aktiviteter og frisoner hvor jeg kan logge av.

Gi meg selv tid hvor jeg kan være tilstede i det jeg gjør. Se, høre, føle, lukte og smake. Stoppe opp litt. Nyte små øyeblikk. Kanskje ta noen dype pust og bare observere tanker som svirrer i hodet mitt. Akseptere at de er der, ta vare på de jeg trenger og gi slipp på resten! Det er så enkelt og allikevel så vanskelig, men uten mobilen tror jeg det blir lettere.

Jeg kjenner at godfølelsen ligger på lur. Tar du utfordringen og gjør det samme? La oss inspirere hverandre og dele erfaringer. Skriv i kommentarfeltet og del!

Nyt førjulstiden med mobilfrie øyeblikk!

 

Nina Behncke, kursKlem fra Nina 🙂

 

 

Nå er jeg drittlei!

Nå er jeg drittlei!

Biter tennene sammen og krummer ryggen. Det virker helt umulig å stoppe tankene. En følelse av uro, opplever å bli misforstått, har en kropp som knirker og en snikende tvil om jeg er god nok. Langt fra den jeg drømmer om å være. Jeg vet at det er ting jeg kan gjøre, men akkurat nå er jeg lei. Og har lyst til å være det!

Ut på tur tidlig i morges merker jeg hvordan jeg blir bombardert av tanker.

Det virket helt umulig å stoppe dem. Jeg forsøker å gjøre ”mindfull walking” på disse morgenturene. Være her og nå. Det er helt utrolig hvor utfordrende det er til tider! Fra å legge merke til hvordan foten treffer underlaget, høre fuglekvitter og se dugget som ligger så nydelig over engen popper tankene opp i et sett. Og det er ikke bare gode tanker. Det er dømmende tanker, sinte tanker, oppgitte tanker.

Tanker om hva jeg kunne ha gjort annerledes, tanker om hva som kan skje og hva jeg er redd for.

Jeg tar tilbake fokus på pusten, luktene og alt det nydelige jeg ser og hører. Deilig å ha litt fred. Men det går ikke mange sekundene før jeg er tilbake i tankespinnet. Hvorfor er det så utrolig vanskelig å holde de tankene borte? Jeg vet jo hva jeg kan gjøre, men akkurat nå oppleves det nesten umulig å styre dem. Kjenner at jeg har lyst til å være litt muggen også.

Kunnskapen jeg har om mental trening og verktøyene jeg kan bruke ligger helt passive. Jeg er ikke motivert og vil ikke. Det er som med fysisk trening. Det må være en indre motivasjon som driver deg for at du skal gidde å gjøre det. Ligger jeg på sofaen er det vanskelig å bli sprekere. Vil jeg ha bedre kondis må jeg faktisk bevege meg! Det hjelper ikke at jeg har vært sprek før!

Jo mer jeg forsøker å tvinge tankene bort, jo fortere spretter de tilbake.

Får en assosiasjon til poppende popcorn. Kjenner det er vanskelig å ha ”ikkedømmende” tanker. Tilslutt blir det nesten komisk. Jeg veksler mellom å observere det vakre rundt meg og ha slitsomme tanker som bare popper opp. Det gjør at jeg plutselig går og smiler for meg selv! Jeg kjenner at spenningen slipper. Nei, jeg vil ikke være glad nå! Hva er det som skjer? Men litt deilig er det også. Når spenningen slipper skjer det noe med tankene. Det er lettere å la dem passere uten at jeg holder fast i dem. Enklere å akseptere at sånne tanker har jeg akkurat nå, og så gi slipp.

Det er så lett å bli påvirket av det som skjer rundt oss, og vi handler på følelser. Livet består av både lyse og mørke dager. Skarpe svinger og utfordringer er lettere å komme gjennom når både hodet og kroppen spiller på lag, og mental trening er nettopp å bli bevisst og ta styringen!

Dette ble litt av en morgentur. Måtte bare skrive ned noen ord da jeg kom hjem. Håper dette har gitt deg noe også!

 

Profilbilde_fb_ModigMamma_11.05.14_v2Klem fra Nina