av Nina L. Behncke | mar 14, 2018
I går kveld gikk det en kule varmt hjemme hos oss. Spørsmålet om hvem som skulle ha bilen dagen etter ble et hett tema. Da jeg la meg om kvelden skjønte jeg at her har jeg virkelig rotet det til som mamma.
For hvorfor er ikke det å gå den største selvfølge? Jeg har blitt sløvere selv også. Det er så utrolig lett å ta bilen. På vei til jobb i dag, gående, tenker jeg på egen oppvekst. Foreldrene mine har alltid vært støttende, og de fulgte meg opp. Men jeg kan aldri huske at jeg ble kjørt til skolen. Ikke en eneste gang. Aldri til håndballtrening eller kamper, til jobb, til venninner eller kjæreste. Det var bare aldri aktuelt. Når bilen var parkert, ja, da sto den der gjerne hele uken uten å bli brukt.
Det jeg ikke tenkte på den gang, men som jeg ser nå er hvor utrolig heldig jeg er som vokste opp og lærte å bruke bena og sykle overalt! Helt utrolig at jeg har latt meg lure av å være så «snill» med egne barn. Og til og med er jeg fysioterapeut. Men det har kostet meg så lite å kjøre dem når de har bedt om det. Hyggelig har det også vært med gode samtaler, klemmer og takk for turen, mamma! Vi har selvfølgelig tatt med barna ut på turer i skog og mark da de var mindre, og de har vært superaktive innen idrett, men det har blitt mange turer hvor de har blitt kjørt og hentet. Så unnskyld, herlige, flotte barn, håper jeg nå har lært!
For selv ved korte turer skjer det mye med hjernen vår. Det er det mye forskning som viser. Kanskje hjalp turene i barndommen til at vi opplevde mindre press og stress i hverdagen også?
Så jeg takker foreldrene mine som lot meg få gå til skolen, 20 min hver vei, og som aldri kjørte meg noe sted. De ga meg så utrolig mye mer! Bevegelse er bra og super viktig for å stimulere hjernen vår. Det gir oss energi, og gode ideer faller lett ned i hodet på oss. Bare det å reise seg opp fra sittende til stående øker blodsirkulasjonen i hjernen. Når vi går og får opp hjertepumpa blir vi klarere i toppen. Vi blir mer kreative og husker bedre, og det påvirker evnen vår til å være fokusert og konsentrert. Det gjør også noe med humøret vårt. Det er lettere å kjenne glede, og stressreaksjonen dempes slik at vi opplever mer indre ro. At vi i tillegg blir i bedre fysisk form og kjenner velvære er et pluss!
Det å bryte vaner og mønstre vet jeg kan være vanskelig. I hvert fall hvis vi ikke ser hensikten med det. Så det er målet fremover, og jeg håper det er noen som vil sende meg takknemlige tanker om noen år!
Varm hilsen fra Nina
av Nina L. Behncke | des 2, 2016
Når jeg sitter og snakker med deg, kjære tenåringsmamma, hører jeg at du stiller opp når som helst på døgnet, støtter, viser omsorg, setter grenser, er positiv og heier frem. Du vil det aller beste, legger egne ting på vent, snakker lite om hvordan du har det og holder motet oppe. Snart vil du greie det!
Etter hvert kommer den lille tvilen frem. Du spør: «Er jeg god nok?»
Jeg som får lov til å titte inn i ditt liv ser at du er god nok i massevis! Men hvilken stemme velger du å høre, hva tror du på og hva sier du til deg selv?
I starten av coachutdannelse skulle vi øve på å bli bevisst hvordan vi bruker sansene våre. Først ut var hørselen. Jeg følte meg litt dum og skjønte ikke meningen. Jeg hørte ingenting! Vi fikk beskjed om å legge merke til lyder og egen stemme. Det var dønn stille. Visst hørte jeg lyder i rommet, men inni hodet mitt var det tomt. Trodde jeg. Da gikk det et lys opp for meg.
Og nå vet jeg bedre. Skravla går i ett sett. For et mas! Stemmen kan veksle mellom å være lys og glad til å være mørk og streng. Det gi meg ulike følelser i kroppen. Blir nesten skremt av ord jeg bruker til meg selv som jeg aldri ville ha sagt til andre. Det er også noen setninger som henger seg opp som om det er hakk i plata. Tenk om de kunne ha vært positive!
En mamma jeg snakker med opplever at hun har en fugl på skulderen. Og den kan være ganske fantasifull. Utrolig hvordan den klarer å vri og vende på alt. Den er langt fra positiv, og ofte smetter den frem for å skrike høyere. Hvordan få den til å holde kjeft?
Når du blir bevisst hva du ubevisst gjør har du overtaket. Du kan skru ned lyden, knyte et bånd rundt nebbet eller sette på en gøyal stemme. Se hva som skjer! Test ut hva som hjelper for å få fred fra din masekråke slik at du kan snakke like hyggelig til deg selv som til din aller beste venn.
Så kjære tenåringsmamma, neste gang du tviler på om du er god nok, sjekk ut hvilken stemme du hører på. Hva sier du til deg selv? Hører du en liten masekråke? Stopp energitapet og fyll deg opp med gode ord og en stemme som vil deg vel. Ha fokus på det du gjør som er bra. Klapp deg selv på skulderen, vær grei med deg selv og vær fornøyd med at du er akkurat den du er.
Ville du ha vært i tvil om du var en god nok mamma da?
Klem fra Nina
av Nina L. Behncke | jun 29, 2014
Ta vare på de små øyeblikkene som gir varme og gode følelser i mammahjertet!
Akkurat nå kjenner jeg at mammahjertet mitt fylles opp, – og jeg nyter det!
Jeg har lært meg å bli mer oppmerksom på disse små øyeblikkene som tidligere hadde lett for å drukne i alt jeg bare måtte gjøre først.
Så deilig det er å være tilstede, ja, virkelig være tilstede. Bruke sansene, og være i opplevelsene istedenfor å bare flyte ved siden av.
I dag fylles hjertet mitt opp av herlig fjortislatter, øyne som stråler, lykkelige og glade stemmer og deilige klemmer!
Mammalivet byr jo på så mange herlige opplevelser når vi bare ser dem og slutter å henge oss opp i alt vi ikke rekker, strever med eller ikke lykkes med.
Det å være god til å vite hva som fyller opp hjertet vårt er gull, det gir energi og overskudd, og da har vi også mer å gi. Det blir vinn – vinn på en måte!
Jeg har vært i opplæringsfasen en stund, og etter at jeg ble bevisst hva som er viktig for meg i mammarollen har det vært enklere å prioritere slik at jeg er mer tilstede. Sånn oppi hodet også.
Hele livet har jeg vært en aktiv jente som egentlig aldri kjeder meg for det dukker opp nye ting og ideer nesten hele tiden! Dette er jeg jo glad for. Utfordringen er at jeg ofte føler at jeg henger litt etter, og jeg kan kjenne meg stresset over alt det jeg må få gjort før jeg kan slappe av og bare være…
De som kjenner meg vet at jeg ofte kommer i siste liten, gjerne også litt for sent. Det er ingen god egenskap som jeg er stolt av. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har forsøkt å bli bedre på dette, og sist fikk jeg høre at jeg nok er født 5 minutter for sent!
Problemet er at jeg prøver å utnytte hvert sekund. Så hvis jeg en gang har god tid, putter jeg inn noe annet som jeg kan få gjort. Jeg vil jo ikke kaste bort tiden! Men kaster jeg egentlig bort tiden ved å senke tempoet, gå roligere og faktisk ha mulighet til å oppleve hverdagsøyeblikkene?
Nå har jeg begynt å knekke koden for min del, men jeg trener masse på det hver dag. Jeg har blitt bevisst på hva som er viktig for meg som mamma, og så forsøker jeg å prioriterer ut i fra det! Døgnet har 24 timer for alle, og vi er mest lykkelige når vi fyller timene med noe som betyr noe for oss. Jeg har funnet ut at det er de små øyeblikkene som beriker livet mitt, og at for å se dem og nyte dem er det viktig for meg å ha en indre ro. Da er livet akkurat som i flyt.
Tiden med barna er dyrbar for meg. Jeg ønsker å være en trygg og nær mamma hele livet, så nå velger jeg å være mer tilstede i øyeblikkene slik at mammahjertet mitt fylles hver dag!
Hvordan fylles mammahjertet ditt? Blir glad hvis du deler ☺
Klem fra Nina
Følg meg online