Har vi tid til tenåringen?

Har vi tid til tenåringen?

Når vi har små barn kan vi lengte etter litt mer tid. Når barna blir tenåringer kan vi bli avvist og møte en lukket dør. Plutselig sitter vi alene i sofaen. En epoke er over. Kanskje litt deilig også? Endelig kan vi bruke mer tid på jobben og andre interesser med god samvittighet. For tenåringer vil være i fred, vil de ikke?

Vi vil jo så gjerne holde rundt dem, snakke med dem og kjenne nærhet. Men vi ser dem stadig mindre. Vi får korte svar. Kanskje et ”hei” og et ”ha det”. Så er de borte. Inne i sin egen boble. Vi erstattes av Snapchat, eviglange serier, FaceTime og utallige chatter. Mobilen synes klistret til hånden. De ligger i sengen, godt under dynen med mobilen i fanget, pc’en ved siden av og kanskje en skolebok. Noen ganger er øreklokkene på. Hvordan er det mulig for oss å nå frem?

”Det er naturlig i ungdomstiden”, sier noen, ”planlegg heller tiden fremover.” Hvordan vil vi fylle tiden uten barna? Snakke mer med kjæresten om annet enn praktiske ting, dra på turer eller på hytta i helgene uten ungene. Se mer til venner, lengre dager på jobben, mer trening og selvrealisering. Vi forbereder oss fysisk og mentalt på en ny tid.

Men det er så lett å glemme at tenåringen fortsatt trenger oss. Når det passer for dem….! De føler seg lett avvist og lite elsket når vi gir dem lite positiv oppmerksomhet eller prioriterer alt annet da. Følelsesmessig er de fortsatt et barn selv om de helst vil behandles som voksne.

Det er en balansegang å være tenåringsforeldre.

For tenåringen trenger mer TID selv om det kan virke som de er helt uinteressert i oss. De trenger mer tid for å ”senke garden”. Tid sammen med oss uten masing og krangling. Det er fortsatt viktig å ha øyekontakt, fysisk kontakt og at vi viser dem konsentrert oppmerksomhet.

Kunsten er å finne nye måter å være sammen på.

Vi kan oppleve at tenåringen åpner seg mer når vi er positivt nysgjerrige og interessert i det som er viktig for dem. Når vi lytter uten å være så opptatt av å fortelle hva vi mener er best. Vi stiller åpne spørsmål og viser dem tillit. Ikke tillit til at de gjør det vi vil de skal gjøre, men tillit til at de tar kloke valg ut i fra sine egne erfaringer. Følelsestanken fylles opp når de får positiv oppmerksomhet for den de er, og selvfølelsen styrkes i en tid hvor kropp og hjerne er i full utvikling.

Det å ha tenåringer i huset kan være en fantastisk tid når vi unngår å gå i fella og sliter oss ut på å gjør det samme om og om igjen uten at det funker.

Så ønsker vi å investere vår tid med tenåringen? Kanskje gjøre noe på en litt annen måte slik at de forstår at vi er glad i dem og at de fortsatt er de viktigste i verden for oss. Gevinsten er at de åpner seg og gir oss mulighet til å skape den nærheten og gode relasjonen vi drømmer om.

 

Varm hilsen fra Nina

 

PS. Vil du ha flere verktøy, få en bevisstgjøring og lære enkle tips om hvordan du får bedre kommunikasjon med tenåringen er du velkommen til å bli med på kurs. Du kan lese mer om dette her: http://www.modigmamma.no/