av Nina L. Behncke | des 2, 2016
Nå skjer det igjen. Pulsen stiger og tankene svirrer i høy fart. Hvor mange dager er det frem til jul? Allerede på etterskudd. Noen stjerner og adventsgaver henger oppe, andre ringer er tomme. Nyttige og unyttige ting. Småting som kan glede egne barn, og noe som gleder andre. 2. søndag i advent. Hvor ble egentlig uken av?
Jeg er i gang med nok et julemaraton! Blir det ny pers i år?
Hvert år tenker jeg at i år vil jeg kose meg og nyte førjulstiden! Jeg vil lage en hyggelig og rolig stemning i huset, være sammen med familie og venner, gå på julekonserter, se julefilmer, tenne stearinlys. Slappe av, bake litt, lage noen julegaver, gå på julemarked, få julestemning og finne ROEN.
Så hvorfor er det så utrolig vanskelig! Blir jo stressa bare jeg tenker på alt som skal gjøres og kjenner en uro fra jeg våkner. Rart egentlig at vi ikke begynner å pusse opp huset før jul også… For i denne måneden skal jo plutselig alt skje!
Ungdommen i huset begynner også å bli stressa. Er det virkelig dette vi vil?
Leste en artikkel om multitasking som virkelig traff. Nevropsykolog og forsker Thomas Zoëga Ramsøy skriver at selv om vi tror at vi blir mer effektive når vi har flere baller i luften, er sannheten at vi bare blir bedre til å la oss distrahere! Når vi multitasker forsøker vi også å beherske en stadig økende strøm av informasjon via digitale verktøy. Du tror du er effektiv, men det bidrar til stressreaksjoner. Vi blir bedre på å sløve egen hjerne, dårligere til å konsentrere oss og skille mellom det som er viktig og mindre viktig.
Vi lar oss distrahere hele dagen av telefoner, sms, mail og sosiale medier. Dette gjør noe med oss. Også i julestria. Nesten komisk hvordan vi løper etter for å sjonglere alle ballene, og så sitter vi igjen med en dårlig følelse av alt vi skulle ha gjort!
Fra i dag vil jeg lage min egen adventskalender. Glede meg til å åpne en ny luke hver dag med tips til mobilfrie aktiviteter og frisoner hvor jeg kan logge av.
Gi meg selv tid hvor jeg kan være tilstede i det jeg gjør. Se, høre, føle, lukte og smake. Stoppe opp litt. Nyte små øyeblikk. Kanskje ta noen dype pust og bare observere tanker som svirrer i hodet mitt. Akseptere at de er der, ta vare på de jeg trenger og gi slipp på resten! Det er så enkelt og allikevel så vanskelig, men uten mobilen tror jeg det blir lettere.
Jeg kjenner at godfølelsen ligger på lur. Tar du utfordringen og gjør det samme? La oss inspirere hverandre og dele erfaringer. Skriv i kommentarfeltet og del!
Nyt førjulstiden med mobilfrie øyeblikk!
Klem fra Nina 🙂
av Nina L. Behncke | jun 14, 2016
Du kjenner på følelsen av å bli utestengt, høre en sur bemerkning, se et slitent ansikt, et blikk eller armbevegelse som sier: ”Kom deg ut!” Du vet aldri hva som venter deg der du står og tar i dørhåndtaket inn til tenåringsrommet.
Du kjenner bekymring, energi som renner ut eller et raserianfall som velter opp i deg. Du står der hjelpeløst på sidelinjen. Hvor ble det av den blide, utadvendte, positive ungen din som kom deg i møte med et lykkelig smil og kastet seg om halsen din?
Du kjenner det er vanskelig å strekke til. Spør deg selv: ”Hva er det jeg gjør når det blir så feil?” Det påvirker mestringsfølelsen og troen på deg selv. Du vil så gjerne være den kloke, trygge, forståelsesfulle, glade mammaen med det store hjertet!
Hva er det som skjer’a?
Tenåringen like overrasket som deg over hva som skjer med kropp og hodet. Det er bare så vanskelig å få sagt det til deg.
Hormonene styrer mye av humørsvingningene, det vet du. Du har også lest at tenåringer har lavere toleranse for stress enn voksne, og at viktige koblinger i hjernen først er ferdigutviklet i tyveårene. Du erfarer hva dette gjør med tenåringen din. Irritabel og impulsiv. Endrer seg fra et øyeblikk til et annet. Fyrer av, er glad eller dypt ulykkelig. Hører dårlig etter og glemmer det du ba dem om i sted. ”Du maser alltid!”. Det hører du ofte. De har vanskelig for å konsentrere seg, forstå fare og risiko. Å tenke struktur, planlegge og lage avtaler i god tid er nesten utenkelig.
Er du egoistisk når du tar på deg surstoffmasken?
Det skjer en naturlig utvikling hos tenåringen. Du er en god nok mamma selv om du kan kjenne en klump i magen. Små ting kan bli store diskusjoner, grenser testes igjen og igjen. Det samme som kommer: ”Alle andre får lov!” ”Du er den strengeste!” ”Du bryr deg ikke!”
Hva krever det av deg å stå i dette? Du vet at når du har overskudd takler du hverdagen bedre. Å tenke klart, sette grenser, være vennlig nysgjerrig, anerkjenne, støtte, lytte og bre ut armene samtidig som du er sterk og står stødig. Så hva skal til for at du er modig og tar styringen? Stopper energitapet og finner ut hva som er viktig for deg. Har fokus på det som er bra, og prioriterer det som gir overskudd slik at du kan være oppmerksomt tilstede og kjenne glede.
Så heldige vi er som er tenåringsmamma!
Veien fra barn til voksen. Smertefull og helt fantastisk. Du slipper gradvis taket. Har tillit, viser respekt, vet at de trenger deg og gir betingelsesløs kjærlighet. Du ønsker at de har sterke vinger når de flyr av sted. De ønsker at du har det bra, står stødig. Du er der og tror på dem, trygg, glad og rolig.
En modige tenåringsmamma tar styringen, og heldige er de som har deg!
Klem fra Nina
PS. Hvis du ønsker mer inspirasjon, kunnskap eller tips kan du sjekke kurs og foredrag på nettsiden min eller ringe meg for en prat.
av Nina L. Behncke | aug 12, 2014
Trening er helt pyton i starten!
Ikke er det gøy heller.
Hvorfor i all verden pine seg selv. Hva er egentlig vitsen?
Vi kan ha ulike motiver eller inspirasjon for å trene. Strammere kropp, mindre smerte, bedre humør, mer overskudd, økt selvtillit, færre kilo eller noe helt annet. Mange opplever til og med at det er lettere å være sin beste mammaversjon når de klarer å trene!
Jeg har akkurat begynt å løpe igjen etter tre måneder med skader, og det er alt annet enn gøy. Ja, helt pyton!
Og det sier jeg som egentlig liker å trene!
Det er et slit før det blir godt, sånn er det bare.
Hvordan er det med deg?
Gir ordet trening deg dårlig samvittighet eller blir du glad?
Jeg er så heldig å ha skogen rett i nærheten. Aller helst jogger jeg alene uten musikk på ørene. Jeg liker å høre fuglene, kjenne duften fra blomster og eng, og oppdage nye ting rundt meg.
I dag var jeg ekstra oppmerksom på lyden av skrittene mine. Tunge skritt som etterhvert ble litt lettere.
Det var et slit å komme seg ut. Jeg løper med lite spenst i stegene, og hører meg selv si:
”Puh, dette er slitsomt, jeg føler meg tung, i skikkelig dårlig form, lurer på om jeg i det hele tatt klarer runden i dag!”
Jeg forsøker å se fremover i løypa når jeg løper. Tenker at det blir deilig når jeg er ferdig med turen, ferdig med den bratte bakken eller når jeg står i dusjen!
I dag konsentrerer jeg meg heller om ett skritt av gangen for å være mer til stede. Plutselig hører jeg stemmen min blir lysere: ”Så heldig jeg er. Deilig med en morgentur. Kroppen fungerer. Så nydelig luft. For en frihet!”
Et sted på runden kommer jeg til en lang strekning med en flott eng på hver side av veien. Synet av dette gir meg en helt spesiell følelse. Jeg får en indre ro og takknemlighet, og dette gir meg energi!
Jeg løper smilende med hodet høyt, og passer på å legge dette nydelige bildet varsomt inn på harddisken.
Senere på turen dukker bildet ofte opp, og hele veien hjem løper jeg med større spenst i frasparkene!
Når jeg sitter og skriver denne bloggen kjenner jeg den samme gode følelsen av ro, takknemlighet og energi bare fordi jeg ser bildet for meg igjen!
Trening gir meg overskudd og glede! Jeg blir fornøyd med meg selv, kjenner meg sterk og får positive tanker slik at jeg blir en bedre mamma og kjæreste!
Når jeg trener er min erfaring at det gjør meg og familien godt, og det er gøy, i hvert fall etterhvert 😉
Trener du fra før, fortsett med det!
Hvis du har problemer med å komme over dørterskelen, finn ut hvorfor trening er viktig for deg.
Det er bare du som vet svaret, men finn det ut og bruk det!
Se for deg det du inspireres av, eller kanskje trigges du av musikk? Kjenn på følelse det gir. Bruk dette for å komme i gang, og bruk det underveis når du er i ferd med å gi opp eller synes det er helt pyton!
Det å gjennomføre noe vi ønsker for så å komme i mål, gir en deilig følelse!
Ofte er det slik at det vi sliter ekstra for å oppnå, gir enda større glede å få!
Klem fra Nina
Følg meg online