av Nina L. Behncke | aug 15, 2016
Så er det på’en igjen! Ferien er over. Skjønner mer av det å nyte de små øyeblikkene. Dagene flyr av sted når vi har det bra. Plutselig er kveldene kortere og luften kjøligere. Ny høst på vei. Gleder du deg?
Hvert år det samme. Hverdagen kommer brått. Litt deilig også, men alt flyter! Buksene er trangere og hodet i koma. Hva var passordet og kodene igjen? Og er det mulig at vekkeklokken ringer alt nå!!! Jeg kjenner det som å stå igjen på startstreken når alle rundt løper av sted; ”Hei, vent på meg!” Litt bakpå selv om jeg jo skulle ha vært først avgårde etter ferien. Ungene sover fortsatt, har vel egentlig snudd døgnet, og om få dager er det skolestart!
Jeg opplever hver høst som en ny start. Med bursdag i august blir høsten på en måte som å bla om til neste side. Ett år eldre betyr også ett år eldre barn! Det er spennende og jeg gleder meg til nye opplevelser, utfordringer og mye gøy. Men det er en jobb som venter først!
For selv om jeg liker å være impulsiv vet jeg at høsten blir bedre når slakken strammes inn. Få tilbake rutiner og fordeling av arbeidsoppgaver. At alle faktisk hjelper til og bidrar er et must. Ellers blir det så utrolig mye mas og dårlig stemning. Hver høst har med seg endringer. Alle i familien får det travelt og har nok med seg selv. Jobb, skolestart og nye prosjekter. For noen betyr det bytte av skole, fra ungdomsskole til videregående eller fra videregående til studier, militære, jobb eller kanskje vet de ikke helt til hva?
Det er deilig med ferie og vi trenger det. Men hverdagen er her igjen. Og jeg vet hva jeg trenger å ta tak i. Den slakke linen. Hjjelp, det er så tungt å komme i gang!
For hvilke forventninger har jeg egentlig til mann, barn og meg selv akkurat denne høsten? Og hva med resten av familien, har de noen forventninger? Hva er viktig, og hvordan ønsker jeg å ha det?
Det er fort gjort at jeg forventer mye mer av både meg selv og andre enn noen er klar over. Kanskje gjelder det for flere i familien også….!? For når snakket jeg om mine forventninger på en klar og tydelig måte sist. Sånn uten å kjefte, mase, bli oppgitt eller irritert?
Jeg er heldig som har bursdag i august, og i år har jeg et nytt ønske som topper listen. En familiekveld med god mat, tid og positiv innstilling til å stramme inn slakken sammen. En kveld hvor vi har fokus på forventninger, snakker om hva som er viktig for hver og en av oss og hvordan vi ønsker å ha det sammen.
Gleder meg til bursdagen. Kjenner jeg har en litt barnslig spenning i kroppen. Får jeg gaven jeg ønsker meg aller mest?
Klem fra Nina
av Nina L. Behncke | jun 30, 2016
Biter tennene sammen og krummer ryggen. Det virker helt umulig å stoppe tankene. En følelse av uro, opplever å bli misforstått, har en kropp som knirker og en snikende tvil om jeg er god nok. Langt fra den jeg drømmer om å være. Jeg vet at det er ting jeg kan gjøre, men akkurat nå er jeg lei. Og har lyst til å være det!
Ut på tur tidlig i morges merker jeg hvordan jeg blir bombardert av tanker.
Det virket helt umulig å stoppe dem. Jeg forsøker å gjøre ”mindfull walking” på disse morgenturene. Være her og nå. Det er helt utrolig hvor utfordrende det er til tider! Fra å legge merke til hvordan foten treffer underlaget, høre fuglekvitter og se dugget som ligger så nydelig over engen popper tankene opp i et sett. Og det er ikke bare gode tanker. Det er dømmende tanker, sinte tanker, oppgitte tanker.
Tanker om hva jeg kunne ha gjort annerledes, tanker om hva som kan skje og hva jeg er redd for.
Jeg tar tilbake fokus på pusten, luktene og alt det nydelige jeg ser og hører. Deilig å ha litt fred. Men det går ikke mange sekundene før jeg er tilbake i tankespinnet. Hvorfor er det så utrolig vanskelig å holde de tankene borte? Jeg vet jo hva jeg kan gjøre, men akkurat nå oppleves det nesten umulig å styre dem. Kjenner at jeg har lyst til å være litt muggen også.
Kunnskapen jeg har om mental trening og verktøyene jeg kan bruke ligger helt passive. Jeg er ikke motivert og vil ikke. Det er som med fysisk trening. Det må være en indre motivasjon som driver deg for at du skal gidde å gjøre det. Ligger jeg på sofaen er det vanskelig å bli sprekere. Vil jeg ha bedre kondis må jeg faktisk bevege meg! Det hjelper ikke at jeg har vært sprek før!
Jo mer jeg forsøker å tvinge tankene bort, jo fortere spretter de tilbake.
Får en assosiasjon til poppende popcorn. Kjenner det er vanskelig å ha ”ikkedømmende” tanker. Tilslutt blir det nesten komisk. Jeg veksler mellom å observere det vakre rundt meg og ha slitsomme tanker som bare popper opp. Det gjør at jeg plutselig går og smiler for meg selv! Jeg kjenner at spenningen slipper. Nei, jeg vil ikke være glad nå! Hva er det som skjer? Men litt deilig er det også. Når spenningen slipper skjer det noe med tankene. Det er lettere å la dem passere uten at jeg holder fast i dem. Enklere å akseptere at sånne tanker har jeg akkurat nå, og så gi slipp.
Det er så lett å bli påvirket av det som skjer rundt oss, og vi handler på følelser. Livet består av både lyse og mørke dager. Skarpe svinger og utfordringer er lettere å komme gjennom når både hodet og kroppen spiller på lag, og mental trening er nettopp å bli bevisst og ta styringen!
Dette ble litt av en morgentur. Måtte bare skrive ned noen ord da jeg kom hjem. Håper dette har gitt deg noe også!
Klem fra Nina
Følg meg online