Hvordan har vi foreldre egentlig blitt?

Ungdomsårene er en tid hvor det skjer en løsrivelse fra foreldre, hvor ungdom ønsker å utfordre og teste grenser. De prøver seg frem for å finne ut hvem de er, og vi ønsker at de lærer å stå på egne ben. Men lar vi dem få lov til det?

Hjelper vi ungdom ved å sette grenser de kan tøye eller ved å la dem være i fred, ved å være tydelige eller fikse og ordne alt for dem, ved å vise sårbarhet eller ha en perfekt fasade?

Vi foreldre trenger å stoppe opp litt, og stille oss spørsmålet:
Hvordan mamma eller pappa ønsker jeg å være, hva er viktig for meg og hva kan jeg gi slipp på?

Guro Hoftun Gjerstad skriver om hjelpeløsheten til ”Kjære storbarnsforeldre” i VG. Hvor vanskelig det er å få ungdommens oppmerksomhet og hvordan hun til slutt velger det som ser ut til å være viktigst for henne: Barnet får lov til å styre, og hun tilpasser seg gladelig for å dekke sitt eget behov for oppmerksomhet fra datteren.

Min erfaring som mamma og coach er at barn og ungdom trenger betingelsesløs kjærlighet og bli sett som den de er. Det betyr at det også settes rammer og stilles krav til dem for å gi trygghet og mestring!

Det er lett å gå i fella og bare anerkjenne ungdom for det de presterer, gjør eller ikke gjør. Vi måler ofte vår egen vellykkethet som foreldre ut i fra om de gjør som vi vil, og da er det lettere å si ”jeg er glad i deg”.

Når vi presterer noe bygger vi selvtillit, men det er når vi styrker selvfølelsen vår vi får et trygt fundament å stå på og kan handle ut i fra.

Jeg møter mange ungdommer og foreldre som kan ha god selvtillit, men når jeg spør dem fortelle om tre av sine gode personlige egenskaper blir de stille. Her har vi mye å hente! Når vi lærer å skille mellom den vi er og hva vi gjør gir dette trygghet og styrke for både ungdom og foreldre. Kanskje slipper vi mye bekymring, krangling, dårlig samvittighet og uro på kjøpet!

Hvordan vi som foreldre har det betyr mer enn vi tror for barna våre. Når vi står stødig har vi mer å gi, og vi er større forbilder enn vi tror!

Jeg jobber med modige mammaer som tørr å si at de ikke er perfekte, men som ønsker å ta styringen slik at de lever ut sin beste mammaversjon. Det betyr at de tar ansvar for hvordan de har det, kan kjenne overskudd, trygghet og er mentalt tilstede for barna sine slik at de kan være gode støttespillere og tydelige foreldre.

Jeg er enig i at det til tider kan være tøft å være ”storbarnsforeldre”. Men det kan også være en utrolig flott tid om vi klarer å se ungdommen, og selv har styrke til å står for det vi tror på!
Det vi fokuserer på det blir det mer av, og øvelse gjør mester. Klart du kan!

Del gjerne i kommentarfeltet din erfaring rundt dette.

Klem fra Nina

Tegneserie - 2

 

FacebooktwitterredditpinterestlinkedinmailFacebooktwitterredditpinterestlinkedinmail

Kommentarer

Kommentarer