Er det så galt å rulle med russen?

Litt ustø gange hjem. Fuglene synger. Ørene piper og stemmen er hes. Vil være med på alt, være bestekompis, gå i gamle russedresser og bli en drikkevenn. Flytte grenser, viske skiller ut, på facebook og instagram, hjemme og i russebussen. Er det min jobb å dømme?

Alle vet så mye. Meninger må fortelles. Rakke ned på. Egne svar må være sanne for alle. Er russ og foreldre bare svake, bråkete, fulle og dumme?

Den negative vinklingen. Opplever verden så forskjellig. Ser ut gjennom et nøkkelhull med egne erfaringer, ord, minner, troer, fokus og det som er viktig. Hvor ble det av respekten for hverandre, tilliten og troen på at verden har flere nyanser enn bare svart og hvitt? Når alle vet best, rådene hagler eller stemmene er tause, men blikkene harde –

Hvordan er det å stå stødig da?

”På seg selv kjenner man ingen andre!” Det er modig å ta egne valg, stole på det som kjennes riktig, være ydmyk, se at verden kan oppleves annerledes. Fokus på det som er bra. Skrive og snakke om det som bygger opp. Være god nok. Det kan komme noe bra ut av russetiden også. Søknader, jobbing, dugnader. Samhold, samarbeid, felles mål. Evaluere, ordne opp. Være venner. Mye penger, mange blir lurt. Fagfolk svikter. De som lover å hjelpe blir plutselig borte. Lærer ungdom noe av dette?

Og er det så galt å rulle med russen?

Foreldre som bryr seg, russen kan vise frem, stolte, feire og leve ut gleden. Sammen i hagen, grilling, latter, vennskap, fortrolighet og gode øyeblikk. Så rulling, 45 minutter eller litt lenger, synge og danse. Tilslutt hoppe av etter mange klemmer og gode minner. Gå med stødige skritt, kjenne dråper på kinnet og lukten av vår.

Det er deilig å se nyansene og være oppmerksomt tilstede!

Klem fra Nina