Jeg gleder meg så utrolig til å dra på kjærestetur med mannen min! Drømmer om god tid, rusle sammen vi to uten jobbtelefoner eller mailer, sette oss ned på en tapasbar midt på dagen gjerne med et glass vin og bare ha tid for hverandre!

Helt tilfeldig går jeg inn på yr.no og storm.no for å sjekke været, og hva finner jeg der? I Barcelona er det meldt om unormalt store nedbørsmengder, mulighet for torden og sterk eller stiv kuling fra nordøst!

Da skjer det noe med meg på et blunk. Jeg blir redd!!! Faktisk så redd at jeg tenker at denne turen må vi bare hoppe av. Plutselig forsvant all gleden!!! Tilbake sitter jeg med en urofølelse i magen, jeg er nesten litt kvalm og ser for meg at flyet vårt blir tatt av skikkelige vindkast, det treffes av et lyn og boms så styrter vi.

Jeg trenger vel ikke fortelle at jeg er litt nervøs for å fly, særlig når det er turbulens. Vi er en familie som elsker å reise og er ofte på tur. Disse flyturene går bra, men etter at vi fikk barn har jeg blitt mer redd for å reise uten dem. For tenk hvis vi faller ned, hvordan skal det gå med barna våre da?
Mannen min prøver å fortelle meg at stiv kuling ikke er noe farlig. Flyet går jo mye fortere. Ja, det er faktisk en fordel med litt vind for da kommer vi lettere opp i luften. Tenk bare hvordan det er å få opp en drage! Det er når det er kastevinder at det blir turbulens. Der kom ordet igjen, kastevinder, ja det er det vi kommer til å få. Skjønner han ikke det???

Jeg er så glad for at jeg vet det jeg vet i dag, og at jeg har lært å bruke kunnskapen. Hadde dette skjedd for noen år siden hadde jeg sikkert klart å ødelegge hele helgen bare fordi jeg gruet meg til flyturen hjem.

Men nå har jeg bestemt meg for at katastrofetankene mine ikke får lov å styre. Nei, denne gangen er det de lykkelige tankene som vinner, og denne turen kommer til å bli en herlig opplevelse med mye latter, fortrolige stunder, nærhet, takknemlighet og nyforelskede øyeblikk!!!

Når jeg bare skriver disse ordene blir jeg mer avslappet. Så deilig! Jeg kjenner at skuldrene slipper og jeg begynner nesten å smile litt. Kjenner jeg ikke litt glede igjen også?

Alle disse følelsene skjer i løpet av timen jeg har sittet i stuen og skrevet denne bloggen. Jeg har sittet ved det samme bordet, sett ut av de samme vinduene, kjent kattepus smyge seg rundt bena mine og hørt de samme lydene. Det eneste som har vært annerledes har vært TANKENE mine!

Jeg blir nesten litt overrasket når jeg jeg kjenner på dette. Er det virkelig mulig! Alt skjer i mitt eget hodet, men det virker jo så ekte, sant og troverdig. For noen minutter siden trodde jeg virkelig at vi kom til å falle ned i det flyet. Nå ser jeg for meg smilet til mannen min, og jeg kjenner hvor godt det er å ligge i armkroken hans.

Så hva har jeg lært meg? Jo, å bli bevisst tankene mine, bildene eller filmene jeg kjører i hodet, lydene jeg legger på og hva jeg sier til meg selv. At når jeg kjenner en dårlig følelse i magen er det et varsel om å ta en sjekk av tankene mine. For det er tankene mine som gir meg en god eller dårlig følelse uavhengig av om det er noe som skjer eller ikke, og det er ut i fra følelsen jeg handler!

Hvordan jeg har det smitter over på andre. Det vet jeg jo så godt. Både mannen min og barna våre har finjusterte antenner som fanger opp det meste, selv det jeg forsøker å skjule. Kommer plutselig på at hver gang min mamma skulle ut å fly begynte hun å rydde. Det lå kanskje en liten engstelse der også…

Nå er mammaen min klok. Hun er hele tiden interessert i å utvikle seg og lære. Hun leser mange bøker, og er opptatt av å få frem det beste i seg selv og andre. Som hun sier: ”Små problemer snakker vi om, store problemer legger vi i guds hånd”. Det har gått bra med mamma i 92 år. Hun er positiv og takler utfordringer med stadig ny energi. Dette gjør meg trygg på at hun lever lykkelig til hun er godt over 100, og det vil jeg også!!!

Ønsker deg en fin og stemningsfull adventstid med mange gode og lykkelige tanker!
Klem fra Nina 🙂

Kommentarer

Kommentarer