Har vi tid til tenåringen?

Har vi tid til tenåringen?

Når vi har små barn kan vi lengte etter litt mer tid. Når barna blir tenåringer kan vi bli avvist og møte en lukket dør. Plutselig sitter vi alene i sofaen. En epoke er over. Kanskje litt deilig også? Endelig kan vi bruke mer tid på jobben og andre interesser med god samvittighet. For tenåringer vil være i fred, vil de ikke?

Vi vil jo så gjerne holde rundt dem, snakke med dem og kjenne nærhet. Men vi ser dem stadig mindre. Vi får korte svar. Kanskje et ”hei” og et ”ha det”. Så er de borte. Inne i sin egen boble. Vi erstattes av Snapchat, eviglange serier, FaceTime og utallige chatter. Mobilen synes klistret til hånden. De ligger i sengen, godt under dynen med mobilen i fanget, pc’en ved siden av og kanskje en skolebok. Noen ganger er øreklokkene på. Hvordan er det mulig for oss å nå frem?

”Det er naturlig i ungdomstiden”, sier noen, ”planlegg heller tiden fremover.” Hvordan vil vi fylle tiden uten barna? Snakke mer med kjæresten om annet enn praktiske ting, dra på turer eller på hytta i helgene uten ungene. Se mer til venner, lengre dager på jobben, mer trening og selvrealisering. Vi forbereder oss fysisk og mentalt på en ny tid.

Men det er så lett å glemme at tenåringen fortsatt trenger oss. Når det passer for dem….! De føler seg lett avvist og lite elsket når vi gir dem lite positiv oppmerksomhet eller prioriterer alt annet da. Følelsesmessig er de fortsatt et barn selv om de helst vil behandles som voksne.

Det er en balansegang å være tenåringsforeldre.

For tenåringen trenger mer TID selv om det kan virke som de er helt uinteressert i oss. De trenger mer tid for å ”senke garden”. Tid sammen med oss uten masing og krangling. Det er fortsatt viktig å ha øyekontakt, fysisk kontakt og at vi viser dem konsentrert oppmerksomhet.

Kunsten er å finne nye måter å være sammen på.

Vi kan oppleve at tenåringen åpner seg mer når vi er positivt nysgjerrige og interessert i det som er viktig for dem. Når vi lytter uten å være så opptatt av å fortelle hva vi mener er best. Vi stiller åpne spørsmål og viser dem tillit. Ikke tillit til at de gjør det vi vil de skal gjøre, men tillit til at de tar kloke valg ut i fra sine egne erfaringer. Følelsestanken fylles opp når de får positiv oppmerksomhet for den de er, og selvfølelsen styrkes i en tid hvor kropp og hjerne er i full utvikling.

Det å ha tenåringer i huset kan være en fantastisk tid når vi unngår å gå i fella og sliter oss ut på å gjør det samme om og om igjen uten at det funker.

Så ønsker vi å investere vår tid med tenåringen? Kanskje gjøre noe på en litt annen måte slik at de forstår at vi er glad i dem og at de fortsatt er de viktigste i verden for oss. Gevinsten er at de åpner seg og gir oss mulighet til å skape den nærheten og gode relasjonen vi drømmer om.

 

Varm hilsen fra Nina

 

PS. Vil du ha flere verktøy, få en bevisstgjøring og lære enkle tips om hvordan du får bedre kommunikasjon med tenåringen er du velkommen til å bli med på kurs. Du kan lese mer om dette her: http://www.modigmamma.no/

 

 

Hvordan være i øyeblikket?

Hvordan være i øyeblikket?

Å være tilstede i øyeblikket kan ta helt pusten, ja være helt rått!
Hvor ofte er vi det i hverdagen?
Kjenner hver nerve i kroppen, hvert vindpust, lukter, kjenner smak og virkelig ser og føler oss i ett med tiden!

Har akkurat vært så utrolig heldig å få oppleve en bit av Afrika.

Da jeg sammen med familien ble kjørt ut til den lille flystripen og tok en tårevåt avskjed blandet med latter og gode klemmer fra våre to fantastiske sporfinnere, sjåfør og safariguide, kjente jeg meg fylt av en dyp indre ro og takknemlighet! Bildet av disse to menneskene som hopper og vinker på flystripen mens de slenger smellkyss til oss som sitter i det bitte lille flyet, er fortsatt godt festet i minnet som min lille dyrbare skatt.

Så hva var det egentlig som skjedde disse dagene?

P1100200Det var mørkt da vi sto opp, og vi var på plass i den åpne safaribilen akkurat i det solen steg opp over horisonten. For et lys, for noen farger, luften som dirret, fluer som svirret og følelsen i kroppen var full av forventninger til hva som ventet oss på turen.
Jeg tror disse dagene ble så intense fordi vi var så i ett med naturen og dyrene og menneskene som var rundt oss. Vi hadde tid, mobiler var lagt vekk, pulsen var rolig og vi ante ikke hva som ville møte oss. Vi bare satt der sammen, nøt den svale vinden som strøk over oss mens bilen la av sted og vi var i øyeblikket.

På vei til nye eventyr!

Vi ble som barn igjen, fulle av entusiasme, det var spenning, latter, visking når dyrene var nær og mange utrolige opplevelser. Det er noe som skjer når en flokk med elefanter majestetisk kommer rett mot deg på vei til vannhullet.
Da står tiden stille!

Den aller siste morgenen, den aller siste timen på safari dukket plutselig to vakre skapninger opp som vi hadde lett etter i to dager, geparder! To brødre som var to av tre geparder i hele naturreservatet. Det var et fantastisk syn der de med myke skritt slentret bortover slettene bare noen meter fra oss. De utstrålte ro, smidighet, eleganse, styrke og årvåkenhet.
Både de og vi var helt intenst tilstede!
De var klar over oss samtidig som de var helt oppmerksomme på noen antiloper lenger borte. Vi turte nesten ikke puste, og det føltes som om hver celle i kroppen min var åpen og sugde inn inntrykkene. Naturen er fantastisk!

Jeg tror vi trenger sånne opplevelser, og jeg tenker ikke da på safariopplevelser, men naturopplevelser. Naturen gir oss en ro og en tilstedeværelse det er lett å kjenne på kroppen.
For meg er det viktig å lagre gode bilder, følelser og lyder. Det skal så lite til. Geparden har blitt et nytt symbol for meg, og når jeg tar frem dette bildet kjenner jeg en dyp ro, en styrke og at jeg er tilstede. Det funker!

Så bruk naturen, unn deg en stille stund eller gjør noe du elsker! Kjenn hva det gjør med deg. Legg bildet av opplevelsen på minnet, følelsen du har i kroppen og lydene, og ta det frem når du ønsker. Da er det enklere å være i øyeblikket når du trenger det!

 

God klem fra Nina

Profilbilde_fb_ModigMamma_11.05.14_v2