av Nina L. Behncke | sep 29, 2015
CoachMagasinet har de siste ukene presentert skolene godkjent av Den Norske CoachForening( DNCF). Det har vært spennende å lese hvordan samtlige skoler er opptatt av at det seriøse coachmiljøet forener krefter, samarbeider og er rause. Dette ga oss idéen til å fortelle om våre erfaringer med vårt nye konsept Go’hjerta ledelse!
Vi er tre erfarne coacher fra to forskjellige DNCF sertifiserte skoler. Det siste halvåret har vi fått oppleve hvor spennende, utviklende, kraftfullt og gøy det er å dele kompetanse og utvikle noe sammen. Det at vi har gått på forskjellige skoler har vært lærerikt og er en fordel i samarbeidet vårt.
Sammen er vi krutt
Alle tre har vi lang og god erfaring med coaching av unge. Vi har ulike kompetanseområder, forskjellig tidligere yrkeserfaring og utdanning, og vi jobber alle med våre egne konsepter.
Innen hvert vårt fagfelt holder vi foredrag og kurs for trenere, lærere, ungdom, mamma -og foreldregrupper.
Første gang vi traff hverandre var på en konferanse i 2014.Vi fant raskt tonen, hadde mye å snakke om, og oppdaget at vi ønsket å bli bedre kjent. Kort tid etter møttes vi på ny og fikk bekreftet det vi trodde; vi hadde en felles forståelse for faget med spesiell interesse for barn og unge.
Nettopp fordi vi har forskjellig erfaringer og ulike verktøy når vi ut til enda flere. Ved å lære av hverandre, utfylle og utfordre hverandre vokser vi, ler og har det gøy sammen.
Da er det lett å gjøre en forskjell!
For som mange selvstendig næringsdrivende har erfart er det av og til tungt og ensomt å drive alene. Når vi i tillegg har tillit som en viktig verdi, samt respekt og trygghet tror vi på et vellykket samarbeid.
Vi ser at sammen er vi krutt!
Den endelige avgjørelsen ble tatt i april. Da bestemte vi oss for utarbeide et kurskonsept sammen, og bruke 2015 til å teste det ut.
Neste store møte ble avholdt på Anette sin røde hytte langt inne i skogen. Der jobbet vi uavbrutt og brukte tiden til å spisse det vi ønsket å formidle. Navnet på konseptet dukket plutselig opp i hodet til Tirill da vi sammen satt i skogholtet og så utover Holsfjorden – ”Hva med Go´hjerta ledelse?”.
Mental kompetanse
Det er fint å ville hjelpe unge, men hvordan nå flest mulig?
Vi er enige om at det gjør en forskjell å styrke den mentale kompetansen til alle som jobber for og med barn og ungdom. Når du vet hva du står for, og spiller på lag med dine verdier, så vil du gjennom god kommunikasjon bli en tydelig, trygg og motiverende leder – en inspirator.
Vårt mål med konseptet er derfor å heve den mentale kompetansen hos trenere, lærere og ledere slik at de bedre kan lede seg selv og andre. Når du står stødig i rollen din skaper du lettere et godt læringsmiljø, arbeidsglede og det beste teamet!
Vi har jobbet hardt og konstruktivt siden vi møttes, og nå er konseptet ferdig utviklet. I august gjennomførte vi et pilotkurs med gode tilbakemeldinger, og vi har fått avtale om flere oppdrag frem til jul.
Fra drøm til realitet
At det kun er 5 måneder siden vi bestemte oss for å satse er nesten helt uvirkelig. Samarbeidet har allerede gitt oss så mye, og vi har nådd ut til langt flere enn vi kunne ha drømt om alene. Det er utrolig berikende og morsomt å ha noen å samarbeide med. Vi har fått gode kollegaer, vi får tilgang til ny læring, og vi er med på å skape noe nytt.
Ja – det er ut fra komfortsonen og inn i læringssonen – noe vi har lært at er sunt, ikke sant?
Vi ønsker å inspirere flere personer til å forene kompetanse og krefter.
Vi oppfordrer flere til å skape felles arenaer for samarbeid.
Det betyr ikke at vi legger egne firma til side, det betyr at vi får til noe enda mye mer i tillegg.
Nina Behncke, driver Modig mamma, DNCF sertifisert Coach, utdannet fra MetaResource.
Tirill Mørk, driver Dønn tilstede, DNCF sertifisert Coach, utdannet fra MetaResource
Anette Forsén Bache, driver Foreldrecoachen, DNCF sertifisert Coach, utdannet fra CoachTeam.
Nina Behncke, Anette Forsén Bache, Tirill Mørk
av Nina L. Behncke | sep 27, 2015
Jeg er ingen glad mamma når jeg føler at jeg bommer helt eller blir misforstått. Når jeg kjenner meg utilstrekkelig og får dårlig samvittighet for alt jeg burde og skulle ha gjort bedre.
Hvorfor var jeg så utålmodig. Hvorfor klarte jeg ikke bare å lytte? Hvordan gikk jeg glipp av opplevelsen, det som var viktig. Akkurat nå! Hvorfor hører jeg meg selv som en masekjerring? Det er hundre spørsmål som kan surre i hodet samtidig. Det er ofte når jeg er stressa og mangler overskudd at jeg tviler på meg selv og tar mindre gode valg.
Hvordan er det med deg?
Vi vet det alle sammen. Vi vet hva det er lurt å gjøre for å fylle opp energien. Men vi har ikke tid. Hvor ofte tror vi ikke på det? Hvor ofte lytter vi til den lille stemmen som sier alt vi bare må, skal og bør gjøre? Og hva skjer? Vi er utslitt av å tenke på alt og alle rundt oss! Jeg opplever at når energien renner ut er det vanskeligere å være en trygg og glad mamma.
De siste ukene har jeg startet med noe som gir meg masse energi. Kanskje dette også er noe for deg!
Det er kjent at det å gå 30 minutter om dagen gir god helseeffekt. Jeg er morgenfugl så for meg er det lett å komme meg opp og gå en tur. Det har jeg gjort før. Det som er annerledes nå er at jeg øver meg på å være helt tilstede under turen.
Jeg er heldig å bo nær naturen, og det er helt utrolig hvor mye nytt jeg har oppdaget på disse turene! Stillheten i luften, fugler som kvitrer, blader som skjelver på trærne, elven som buldrer eller flyter langsomt, tåkedisen, lette regndråper i ansiktet, kjølig luft i kinnene og lukten av høst!
Vanligvis når jeg går på tur fylles hodet mitt av tanker og nye ideer. Dette er også fine turer, men gir meg noe helt annet. De nye morgenturene gir meg mer indre ro, overskudd og glede resten av dagen!
Det er enkelt når jeg bare ble oppmerksom!
Når tankene kommer stopper jeg dem ved å lede oppmerksomheten til pusten. Selv om jeg går i et raskt tempo har jeg fokus på å gå med avslappede skuldre og myke skritt. Og så sanser jeg naturen rundt meg. Jeg tar noen dype pust. Puster inn gjennom nesen, holder litt, og lar pusten flyte fritt ut gjennom munnen. De eneste tankene jeg slipper igjennom på turen er 3 ting som har vært bra dagen før, 3 ting jeg er takknemlig for, og 3 ting jeg gleder meg til i dag.
Jeg har gått disse tidlig turene noen uker nå, og gleder meg til hver morgen. Det er så enkelt å få til! Bare stå opp, ta på klær og gå! Jeg kommer hjem akkurat til ungene våkner, og kan møte dem med et smil og kjenne at jeg er til stede.
Det var Anne Christine Hågensen som gjorde meg oppmerksom på å ha dette fokuset når jeg går tur. Det er lett å låse pusten og øke spenningen i kroppen hvis du går med bekymringer og mange tanker i hodet.
Det er selvfølgelig viktig at du finner når på dagen det passer for deg å gå. Se hvor du kan få lagt inn dette frikvarteret, og gjør det. Gå i skogen hvis du har mulighet til det. Forskning viser at da har vi mindre aktivitet i de delene av hjernen som står for bekymring og tankespinn.
Jeg så ellers et spennende program på tv som viste ulike forskningsprosjekter i forbindelse med svært overvektige i USA. Ett av forsøkene var å la to grupper gå inn i en butikk og handle mat. Den ene gruppen var opplagte og glade, mens den andre gruppen var trette og slitne. Når man så på hva de forskjellige gruppene hadde kjøpt inn, var det stor forskjell på matvarene. Gruppen som var slitne og stressende hadde valgt mye mer usunne matvarer enn den andre gruppen.
Sånn er det vel med flere ting, tenker jeg. Når vi er slitne og stressede tar vi ofte dårligere valg.
Så start den nye uken med å gå ut på tur, vær tilstede og kjenn hva det gir deg!
Smil fra Nina 🙂
av Nina L. Behncke | sep 24, 2014
Det er en rar verden vi lever i..
Traff en bekjent i butikken i dag. Første hun sier når vi treffes er:
”Ja, da ses vi her igjen! Synes jeg bare jobber, handler og kjører til fotballkamper hele uken jeg, PUH!”
Tenker tilbake på en ferie jeg var på sammen med familien tidligere i år til Antigua, en bitte liten øy i Karibia. Det første som møtte oss på den enkle flyplassen var Reggae musikk og menn som lignet Bob Marley. Da vi kjørte rundt på øya passerte vi mange små hus i vakre farger, men de fleste ganske slitne eller halvferdige. Utenfor husene satt det mennesker som skravlet, sang, smilte og vinket. De virket strålende fornøyde! Barn, voksne og eldre om hverandre. I løpet av ferien ble vi kjent med mennesker på øya som var utrolig vennlige, gjestfrie, blide og hjelpsomme! Senere hørte vi at Antigua er et av landene i verden hvor folk oppgir å være mest lykkelige, og hvor mange lever til de er langt over 100! Så noe riktig må de jo gjøre!
Det var rart å merke hvordan pulsen og hele energien endret seg da vi landet og gikk ut av flyet på Gardermoen. Da var vi liksom tilbake i startblokkene….
Hva er det som gjør at vi som er et av verdens rikeste land har glemt noe så grunnleggende som å kjenne på gleden, takknemligheten og kjærligheten i hverdagen?
Hvorfor stresser vi rundt i høyt tempo, og jager oss selv og andre med høye krav og forventninger slik at vi blir både utslitt og har en følelse av aldri å strekke til? Hva kan vi lære, og hvordan kan vi klare å bryte ut av disse mønstrene? For det er kanskje det som skjer. At vi gradvis bare blir dratt inn i et mønster, og tror tilslutt at det er sånn det skal være og skjønner ikke når kroppen sier i fra.
Jeg har lest i avisen at særlig tenåringsjenter sliter. De strever så hardt for å fremstå perfekte. De stresser seg syke, og har vondt i hodet og smerter i hele kroppen. Det er lett å ta en Paracet eller Ibux , og de bruker 50 prosent mer antidepressiva enn for syv år siden.
Hva er det egentlig de strever etter?
Er det å få topp karakterer, en perfekt kropp, være mest populær og best i alt med konstant dårlig samvittighet, til og med når de slapper av? Hva med å kjenne på glede, lykke og takknemlighet, og ha en indre ro og trygghet om at du er god nok og har det du trenger i deg.
Og hvilke forbilder er vi mammaer?
Jeg tror vi har mye å lære av menneskene vi møtte på Antigua. Bruke tiden på det som virkelig betyr noe når alt kommer til alt, og ikke lokkes til å tro at alt kan bli så mye bedre og løpe rundt som i et hamsterhjul for å klare alt.
Jeg sier ikke at det er lett, men det er vi som kan ta ansvaret og stoppe opp!
Tenk om vi kunne klare å sette livet i perspektiv før vi blir syke, mister noen eller opplever andre tragedier som setter de nære ting i fokus.
Jeg drømmer om at vi er trygge, sterke og modige mammaer som har overskudd og er mentalt tilstede for barna våre. At vi viser at det er lov å senke skuldrene, vi vokser når vi tørr å gjøre feil og er rause og viser kjærlighet til de rundt oss.
Det skaper en gladere verden med lykkeligere mammaer og barn, tror jeg ☺
Klem fra Nina
av Nina L. Behncke | sep 11, 2014
Klarer jeg å være den mammaen jeg egentlig vil?
Vi mammaer skravler ofte i vei, og jeg hører nesten litt misunnelse i egen stemme: ”Åh, hun er så god til å ta med barna på tur, god til å trene, god i jobben sin, god til å bake, god til å dra på kjæresteturer, god til å ha venner på besøk, god til å lage mat, god til å følge opp aktiviteter og skole, god til å studere og det virker som om hun har energi til alt!!!”
Ja, jeg kan også være god til å gjøre en hel masse, men vil det si å være en god mamma for meg? Eller blir jeg sliten av alt jeg skal få til og alt jeg gjør uten å prioritere det som gir meg overskudd, ro og glede? Er jeg den gode mammaen jeg ønsker å være for barna mine da?
Tenk om vi kunne puste litt roligere, og finne ut hva som er viktig for oss for å være en lykkelig og glad mamma. Anerkjenne oss for den vi er, og sammenligne oss med oss selv. Gjerne beundre andre, men stoppe opp der og ha oppmerksomhet på hva vi får til ut i fra hvem vi er!
Jeg tror vi er skapt for å være i aktivitet, og at det er god helse i å arbeide og gjøre ting, men ingen av oss kan få til alt! Det er vel ikke så viktig for oss heller. Tar vi oss tid til å lytte til den indre stemmen vår finner vi ofte svar på hva vi trenger for å kunne være den mammaen vi ønsker. Da er det enklere å ta valg og prioritere slik at vi opplever mer tid, kjenner mestring og er tilstede med hodet også.
Tenk om vi satt mer pris på de gode egenskapene våre, ble trygge på dem, og hadde mot til å stå for den vi er.
Det rare er at de gode egenskapene som virkelig kjennetegner meg har jeg en tendens til ikke å verdsette i det hele tatt!
Når jeg spør mammaer jeg har på kurs, foredrag eller under coachsamtaler om hvordan din drømmemamma ser ut, svarer de: ”Hun er blid og glad, tålmodig, tilstede, rolig, trygg, raus, varm, har tid og overskudd og et stort hjerte!”. Som veldig mange andre kjenner jeg at noe av dette drømmer jeg også om. Hva med å ta styringen over de tingene vi kan gjøre noe med, og starte med oss selv?
Hva skal til for at jeg kan være trygg, glad og ha overskudd? Hva kan jeg prioritere i hverdagen min for å oppnå det? Er det egoistisk å tenke sånn? Er det egoistisk å legge til rette for at jeg kan være den mammaen jeg drømmer om? Jeg tror de fleste barn og kjærester ville bli superglade over å ha en fornøyd og glad mamma og kjæreste!
Men så er det den dårlige samvittigheten vår, da…. Ja, vi har nok av unnskyldninger, men hvis vi virkelig vil får vi det til!
Små grep kan føre til store positive endringer når du tar styringen, finner styrken din og bruker det unike som kjennetegner deg!
Jeg tror alle har spesielle evner og talenter. Vi må bare ha tillit til oss selv, og stole på at vi er gode nok som den vi er. Ut i fra det kan vi utvikle oss og vokse. Det er mer enn godt nok for barna våre, og jeg håper det er godt nok for deg også!
Del gjerne dine tanker i kommentarfeltet under 🙂
God klem fra Nina
Følg meg online