Legger vi for stort press på ungdommen vår?

Legger vi for stort press på ungdommen vår?

av | jan 30, 2017

Jeg snakker med mange ungdommer i jobben min. De deler lett historier, tanker og følelser, og jeg er takknemlig for å kunne være en samtalepartner. Men av og til får jeg en stor klump i magen. Legger vi foreldre virkelig så stort press på dem?

Mange opplever nemlig å ha blytunge skuldre! Ungdom jeg snakker med holder ofte på med idrett. Noen er supergode, og andre ønsker å bli det. De er gode til å holde fasaden. De vet oppe i hodet sitt at foreldrene vil dem vel, men i hjertet er de livredde for å skuffe dem og aldri være gode nok.

Plutselig stopper fremgangen. Ting funket ikke lenger. De vil så gjerne, jobber hardere og hardere, men gleden er borte. Prestasjonspresset øker, resultatene og troen på seg selv daler.

Jeg opplever ungdom som er livredde for å mislykkes.

De drømmer om å bli best i verden, og de ønsker å leve opp til de forventningene de tror foreldrene har til dem. De får høre at de har alle muligheter, de har et talent og kan nå så langt de vil. Alt er opp til dem. De opplever foreldre som vil at de skal lykkes, og er redde for å skuffe dem.

Mange foreldre jeg jobber med gir meg innblikk i foreldre som virkelig bryr seg. Det er foreldre som stiller opp. Som kjører hit og dit, heier på sidelinjen og jubler for barna sine. Ansikt som stråler av glede, de gir klapp på skulderen, kommenterer gode resultater og backer opp. Når det går dårligere forsøker de å løfte. Det vil gå bra igjen, senk skuldrene! Kanskje kommer det noen kommentarer om hva de kan gjøre annerledes, hva de må ha fokus på og hvordan de kan bli bedre.

Dette blir gjort i beste hensikt, men mange ungdommer opplever at presset øker.

Jeg ser ungdom som har mistet troen på at de er gode nok. De tror foreldrene er mindre glad i dem når de mislykkes. De får det allikevel ikke til. Godfølelsen er borte. Igjen sitter de med en hard klump midt i magen, en knute i brystet eller et hardt press mot hodet. Forskning har vist at menneskets største frykt nettopp er redselen for å bli utestengt fra flokken fordi vi ikke er gode nok.

Så hvordan kan vi hjelpe ungdommen vår?

Jeg tror mye handler om selvfølelse. Vi kan hjelpe ungene våre med å få gode vaner når vi har mer oppmerksomhet på den de er. Når vi har fokus på innsatsen, de gode egenskapene de har og styrken vi ser i dem. Vi kan selvfølgelig også gi tilbakemelding på det de får til og gjør, men det er viktig å ha en balanse. Det er så fort gjort å gå i fella!

Når vi fremhever de gode egenskapene og fokuserer på den de er, vil ungene langsomt kunne fjerne en og en kilo fra skuldrene sine. Prestasjonene blir ikke det aller viktigste lenger. De blir trygge på at foreldrene er glad i dem uansett, de åpner seg og vil snakke mer. Når godfølelsen er på plass vil resultatene komme.

Vi kan lære dem å fylle begeret hver eneste dag slik at det blir det mindre farlig å gjøre feil. For feil kan de lære av. De blir mer robuste og takler bedre motgang. De lytter til råd fra foreldre og andre som vil dem vel uten å ta det som kritikk. De kjenner mestring, glede og energi.

Og de opplever foreldre som gode støttespillere uansett hva de presterer!

 

Varm hilsen fra Nina

 

 

Gi deg selv og tenåringen bedre selvfølelse

Gi deg selv og tenåringen bedre selvfølelse

av | jan 11, 2017

Som tenåringsmamma ble kommunikasjonen med ungene spesielt satt på prøve i årene på ungdomskolen. Allerede første skoledag følte de seg eldre og ville ha mer frihet. Nå opplever jeg at dialogen er god. Allikevel skjer det at døren smeller igjen eller at tenåringene setter de usynlige øreklokkene på. Tilbake kommer klumpen i magen, irritasjonen og utilstrekkeligheten når jeg blir stengt ute, ikke forstår eller blir forstått!

Min kloke mamma på over 90 år sier: ”Hver alder har sin sjarm”. Og jeg elsker å ha tenåringer i huset! Samtidig kan de tenne meg slik at jeg lurer på om jeg i det hele tatt duger. Eller jeg kan tenke: ”Hvor har vi bomma!”

Ungene kommer i forsvar når jeg sier dette. De opplever at jeg ikke synes de er gode nok, at de ikke gjør det jeg ønsker at de skal gjøre eller at jeg forventer for mye av dem! Jeg er så glad for at de setter ord på dette og sier det til meg! For da ringer det en bjelle. Hvordan er det med selvfølelsen akkurat nå? Både min og barnas.

Barna duger i massevis, er verdens herligste, og jeg har det veldig bra som mamma. Men det er så lett å fokusere mest på hva du selv og barna dine gjør. Hva vi lykkes med eller ikke får til.

Hva med selvfølelsen vår? Selve grunnmuren. Når har vi fokus på den vi er, og er bevisst vår egen verdi og styrken vi har?

Det viser seg at når vi har en god selvfølelse er det lettere å lære av feil. Vi utvikler oss, er modige og tørr å gjøre noe nytt eller annerledes. Når vi har fokus på de gode egenskapene våre, det som kjennetegner oss, står vi stødigere både som foreldre og tenåringer. Vi kan være oss selv, føle at vi er gode nok og tåler en støyt.

Da jeg ble oppmerksom på forskjellen mellom selvtillit og selvfølelse gjorde dette en stor endring i kommunikasjonen min med tenåringene i huset.

Jeg oppdaget at jeg ga mest tilbakemeldinger på hva de presterte. Det var så lett å si: ”Du spilte en god fotballkamp i går og scoret mange mål!”. Eller: ”Så bra at du fikk 5 på matteprøven!”. Dette bygger selvtillit og det er bra. Men det kan også føre til prestasjonspress. Et signal om å gjøre det like godt eller bedre neste gang!

Selvfølelse er å bli kjent med hvem vi er og hva vi står for. God selvfølelse er ferskvare! Vi trenger å fylle på hver dag. Vi har bare oss selv å stole på for at begeret er fullt, men vi kan hjelpe ungene våre og skape gode vaner.

For å bygge både selvtillit og selvfølelse i eksemplene over kan vi si: ”Du er sterk, målbevisst og kreativ, og spilte en god fotballkamp i går!” Eller: ”Så bra at du fikk 5 på matteprøven, du er arbeidsom, nøye og tålmodig!”

Andre måter vi kan fylle opp selvfølelsen på er å være mentalt tilstede når vi snakker sammen. Stille åpne spørsmål, ha øyekontakt og lytte slik at tenåringene opplever at vi virkelig bryr oss og anerkjenner tanker og opplevelser de har.

Det å ha et godt selvbilde hvor selvfølelsen og selvtilliten er i balanse er viktig både for oss tenåringsforeldre og ungene våre. Synes du dette er spennende og noe du vil høre mer om? Bli med på neste temakveld i Sandvika!
Meld deg på og les mer her: https://www.facebook.com/events/252814185140109/

Ha en fin uke, og husk at du er alltid god nok!

 

Klem fra Nina