Er det så galt å rulle med russen?

Er det så galt å rulle med russen?

Litt ustø gange hjem. Fuglene synger. Ørene piper og stemmen er hes. Vil være med på alt, være bestekompis, gå i gamle russedresser og bli en drikkevenn. Flytte grenser, viske skiller ut, på facebook og instagram, hjemme og i russebussen. Er det min jobb å dømme?

Alle vet så mye. Meninger må fortelles. Rakke ned på. Egne svar må være sanne for alle. Er russ og foreldre bare svake, bråkete, fulle og dumme?

Den negative vinklingen. Opplever verden så forskjellig. Ser ut gjennom et nøkkelhull med egne erfaringer, ord, minner, troer, fokus og det som er viktig. Hvor ble det av respekten for hverandre, tilliten og troen på at verden har flere nyanser enn bare svart og hvitt?  Når alle vet best, rådene hagler eller stemmene er tause, men blikkene harde –

Hvordan er det å stå stødig da?

”På seg selv kjenner man ingen andre!” Det er modig å ta egne valg, stole på det som kjennes riktig, være ydmyk, se at verden kan oppleves annerledes. Fokus på det som er bra. Skrive og snakke om det som bygger opp. Være god nok. Det kan komme noe bra ut av russetiden også. Søknader, jobbing, dugnader. Samhold, samarbeid, felles mål. Evaluere, ordne opp. Være venner. Mye penger, mange blir lurt. Fagfolk svikter. De som lover å hjelpe blir plutselig borte. Lærer ungdom noe av dette?

Og er det så galt å rulle med russen?

Foreldre som bryr seg, russen kan vise frem, stolte, feire og leve ut gleden. Sammen i hagen, grilling, latter, vennskap, fortrolighet og gode øyeblikk. Så rulling, 45 minutter eller litt lenger, synge og danse. Tilslutt hoppe av etter mange klemmer og gode minner. Gå med stødige skritt, kjenne dråper på kinnet og lukten av vår.

Det er deilig å se nyansene og være oppmerksomt tilstede!

 

_DSC9039Klem fra Nina

 

Har du det bra, russemamma?

Har du det bra, russemamma?

7 dager har gått, 18 netter igjen. Da er det endelig 17. mai! Er du i rute? Bokstaver er strøket på russebuksen, daglig støtte og oppmuntring er gitt. Det er viktig at russebussen ruller! Pizzaboller er laget, sunn mat kjøpt inn til frokost og mobilen ligger ved sengen. Du er parat til å rykke ut!

Hvordan går det med deg, russemamma?

Sover du eller ligger du og hører etter lyder. Fra russebussen, langsomme skritt, nøkkel i låsen og smekk i døren. Endelig hjemme! Mange timer med bilder surrende i hodet, din indre stemme som snakker, kanskje hører du til og med et skrik, urofølelsen i kroppen brer seg. ”Banket opp, voldtatt, hva om din fulle russ ligger midt i veien”. Det er mange ting å tenke på. Du hørte klikket? Russen din er hjemme, tankene slipper, du sovner. Men bare for noen få timer før vekkeklokken ringer. En ny dag begynner.

Hvordan går det med deg, russemamma?

Er det sånn at alle gode og omsorgsfulle mammaer ligger våkne om natten?
Opp å lage frokost, titte ut i gangen. Skoene står der. Det var riktig det du hørte i natt. Heldigvis hjemme. Vekke, dra ut av sengen, kjøre til skolen. Endelig fri noen timer….

Tenk å kunne bytte ut skrekkbilder i hodet med bilder av russen som stråler av glede.Tenk å kunne endre den indre redde stemmen med latter og lyse toner. Tenk å starte dagen med en følelse av ro og takknemlighet. Hvordan ville du hatt det da? Du er jo lett å få tak i hvis de trenger deg!

Så tenk om du kunne få hvile?

18 dager og netter igjen. Våkne med overskudd og kjenne på glede. En ny dag! Gi slipp og føle lykke.
For hvor mange sorger kan du ta på forskudd som det aldri blir noe av?

Håper du nyter russetiden kjære, modige russemamma!

 

Klem fra Nina _DSC9039

 

 

Hvordan være i øyeblikket?

Hvordan være i øyeblikket?

Å være tilstede i øyeblikket kan ta helt pusten, ja være helt rått!
Hvor ofte er vi det i hverdagen?
Kjenner hver nerve i kroppen, hvert vindpust, lukter, kjenner smak og virkelig ser og føler oss i ett med tiden!

Har akkurat vært så utrolig heldig å få oppleve en bit av Afrika.

Da jeg sammen med familien ble kjørt ut til den lille flystripen og tok en tårevåt avskjed blandet med latter og gode klemmer fra våre to fantastiske sporfinnere, sjåfør og safariguide, kjente jeg meg fylt av en dyp indre ro og takknemlighet! Bildet av disse to menneskene som hopper og vinker på flystripen mens de slenger smellkyss til oss som sitter i det bitte lille flyet, er fortsatt godt festet i minnet som min lille dyrbare skatt.

Så hva var det egentlig som skjedde disse dagene?

P1100200Det var mørkt da vi sto opp, og vi var på plass i den åpne safaribilen akkurat i det solen steg opp over horisonten. For et lys, for noen farger, luften som dirret, fluer som svirret og følelsen i kroppen var full av forventninger til hva som ventet oss på turen.
Jeg tror disse dagene ble så intense fordi vi var så i ett med naturen og dyrene og menneskene som var rundt oss. Vi hadde tid, mobiler var lagt vekk, pulsen var rolig og vi ante ikke hva som ville møte oss. Vi bare satt der sammen, nøt den svale vinden som strøk over oss mens bilen la av sted og vi var i øyeblikket.

På vei til nye eventyr!

Vi ble som barn igjen, fulle av entusiasme, det var spenning, latter, visking når dyrene var nær og mange utrolige opplevelser. Det er noe som skjer når en flokk med elefanter majestetisk kommer rett mot deg på vei til vannhullet.
Da står tiden stille!

Den aller siste morgenen, den aller siste timen på safari dukket plutselig to vakre skapninger opp som vi hadde lett etter i to dager, geparder! To brødre som var to av tre geparder i hele naturreservatet. Det var et fantastisk syn der de med myke skritt slentret bortover slettene bare noen meter fra oss. De utstrålte ro, smidighet, eleganse, styrke og årvåkenhet.
Både de og vi var helt intenst tilstede!
De var klar over oss samtidig som de var helt oppmerksomme på noen antiloper lenger borte. Vi turte nesten ikke puste, og det føltes som om hver celle i kroppen min var åpen og sugde inn inntrykkene. Naturen er fantastisk!

Jeg tror vi trenger sånne opplevelser, og jeg tenker ikke da på safariopplevelser, men naturopplevelser. Naturen gir oss en ro og en tilstedeværelse det er lett å kjenne på kroppen.
For meg er det viktig å lagre gode bilder, følelser og lyder. Det skal så lite til. Geparden har blitt et nytt symbol for meg, og når jeg tar frem dette bildet kjenner jeg en dyp ro, en styrke og at jeg er tilstede. Det funker!

Så bruk naturen, unn deg en stille stund eller gjør noe du elsker! Kjenn hva det gjør med deg. Legg bildet av opplevelsen på minnet, følelsen du har i kroppen og lydene, og ta det frem når du ønsker. Da er det enklere å være i øyeblikket når du trenger det!

 

God klem fra Nina

Profilbilde_fb_ModigMamma_11.05.14_v2

 

 

Er du modig?

Er du modig?

Når du tenker på å være modig, hva tenker du på først?
Hoppe i fallskjerm eller dykke ned til 25 meter eller noe helt annet?

Da jeg tok dykkelappen i fjor følte jeg meg skikkelig modig. Ja, jeg var super stolt og følte meg som verdens modigste! Det var ikke fordi jeg hadde gjort noe jeg egentlig var litt redd for, men for at jeg klarte å ta styringen over tankene mine!

Det å være modig for meg er å tørre å utfordre meg selv til å gjøre noe nytt og annerledes. Like modig som å dykke er det å være åpen og tørre å se ting med nye øyne eller å endre en dårlig vane til noe bedre. Det kan også være å ta ansvar for hvordan vi har det eller å være glad i oss selv og for den vi er. Kunne si,”Takk, jeg vet det!”. Når vi tørr å gjøre noe nytt og annerledes er vi ofte utenfor komfortsonen. Det er da vi lærer og erfarer, og det er da vi føler oss intens levende! I hvert fall når vi har overlevd..

Det modigste for meg var ikke å svømme rundt på havets dyp sammen med de nydeligste fiskene. Men det var modig å tørre å utfordre det som jeg merker kommer så kjapt inn i hodet mitt, nemlig «Tenk om»- tanken!

For jeg er skikkelig flink til å tenke akkurat den tanken. Den kan komme når barna er ute på fest lørdagskvelden, når sønnen kjører av sted på såpeglatte veier, rett før jeg skal si noe i store forsamlinger eller når jeg skal ut og fly! ”Tenk om”…..

Med dykkingen brukte jeg alt jeg har lært om mental trening, og jeg hadde en fantastisk opplevelse sammen med familien. Tenk hva jeg hadde gått glipp av hvis jeg hadde latt «Tenk-om»- tanken få lov til å styre tankene mine! Da hadde jeg helt klart ikke hatt mot til å kaste meg bakover ut fra båten i fullt dykkerutstyr for kanskje å treffe på en hai!

Jeg opplever at det er flere enn meg som sliter med denne ”Tenk om”- tanken, og av og til kan den være utrolig hemmende! Stressreaksjonen fyrer, og tilslutt kan vi bli stående helt stive av skrekk. Da gjelder det å ta styringen! Først bli bevisst tankene våre, og så si STOPP!

Et tips er å sveve høyt opp i luften eller å se et bilde av situasjonen på en storskjerm. Når vi får ting på avstand slipper vi å bade i følelsene våre, og da er det lettere å tenke klart. Da er det også lettere å høre hva vi sier til oss selv, og legge merke til det store, ofte skremmende, bildet vi har i hodet vårt. Når vi blir det bevisst kan vi endre stemmen, ordene og bildet til noe bedre. For når vi gjør noe med fokuset vårt og strukturen i sanseopplevelsene våre, tar vi styringen. Og når vi gjør noe nytt og annerledes er vi modige!

Jeg heier på alle modige mammaer!

_DSC9039

Klem Nina

Mental trening for modig mamma

Mental trening for modig mamma

Høsten er deilig! Luften er klar, fuglene kvitrer og jeg er helt alene i skogen. På stien innover er det noen steder lett å miste fotfeste. Det er masse blader, vått, sølete og glatt. Jeg balanserer langs kanten for å komme unna de største søledammene. Så slår det meg. Hvorfor går jeg ikke bare en meter ut til siden? Der gresset er grønnere og bakken ganske tørr. Så utrolig lett det er å gå i gamle spor!

Det slår meg at sånn er det ofte ellers i livet også. Vi går på de samme stiene, holder oss til de gamle mønstrene, og noen hevder at 95% av tankene er de samme som i går! Når det er vanskelig å holde balansen, hvorfor tar vi ikke bare et skritt til siden? Tar styringen, får overblikket, står stødigere og legger merke til flere veier vi kan gå!

Vi har ikke alltid kontroll over hva som skjer i livet vårt. Det kan være lett å miste fotfeste. Vi kan utsettes for en skade, bli syke, oppleve samlivsbrudd, stå uten jobb eller noe annet som kjennes tøft og vanskelig. Da jeg selv ble utsatt for en trafikkulykke fikk jeg kjenne på sårbarheten. For meg ble det viktig å stå oppreist, klare hverdagen og være den samme som før. Men livet går videre. Før jeg lærte å spille på lag med kroppen, og akseptere endringer, brukte jeg utrolig mye energi på å komme fremover. Opplevelsen har blitt min styrke. I dag brenner jeg for å hjelpe mammaer med å bli mentalt sterke slik at de bruker mindre krefter på å komme seg videre etter utfordringer og kriser. Med mentale teknikker er det lettere å stå stødig, være modig og ta styringen. Det handler om å være modig nok til å bryte vaner som fungerer dårlig, stoppe energitap, være åpen for nye løsninger, se andre veier å gå, og være sterk nok til å klare å ta de første skrittene.

kurs-med-alle-mammene_ModigMammaHjernen og kroppen jobber sammen på en helt fantastisk måte. Når vi spiller på lag med kroppen oppdager vi den utrolige kraften vi har i oss. Vi kjenner energi! Hvorfor gjør vi da ofte det motsatte? Går i en negativ spiral. Har fokus på det som er vanskelig, det vi mislykkes med, det vi tror vi aldri vil greie, at vi sjelden er bra nok. Kroppsspråket, stemmen og måten vi snakker til oss selv og andre på. Vi åpner kranen så energien renner ut. Vi slutter nesten å puste eller vi hyperventilerer, og vi kjenner på den berømte dørstokkmila. Da gjelder det å være modig og gå et skritt ut til siden.

Det er lettere å stå stødig når vi er mentalt sterke!

Så hva stopper oss? Noen ganger manglende kunnskap, andre ganger fordi vi glemmer eller unngår. Det er lettere å ta styringen når du blir mentalt sterkere. Men mental trening er som fysisk trening. Vi får resultater når vi gjør. Ingen får bedre kondis av å ligge på sofaen!

Start med å bli bevisst noen små ting:

Hva sier du til deg selv? Bygger det deg opp eller ned?
Hvor er fokuset ditt? Det du fokuserer på blir det mer av!
Hva er viktig for deg? Hvorfor er det viktig?

En annen liten ting er å være tydelig. Tydelig på det du vil ha! Ikke det du ikke vil ha. Bare det lille ordet ”ikke” kan bety mye. Har du fokus på det du ikke vil ha, er det akkurat dette som skjer. Hjernen sletter lett ordet ”ikke”. Noen eksempler: ”Jeg vil ikke tenke på ham!” eller ”I dag vil jeg ikke ha fokus på smerte.” eller ”Jeg er ikke stressa!” Test ut selv. Spør istedenfor: Hva vil jeg ha? Vær tydelig og gjør det. Hva skjer da?

Mental trening og bruk av mentale teknikker er kraftfullt og gøy! Det hjeper deg til å være modig slik at du mestrer utfordringer og kommer deg videre. Du er tilstede i livet, tar styringen og kjenner en indre ro og en dyp takknemlighet over den du er og for det du har rundt deg. Kanskje vil du kjenne at når du selv har det bra har du så uendelig mye mer å gi til andre også!

 

Klem fra Nina 🙂

 

Artikkel om GO’hjerta ledelse i CoachMagasinet

Artikkel om GO’hjerta ledelse i CoachMagasinet

CoachMagasinet har de siste ukene presentert skolene godkjent av Den Norske CoachForening( DNCF). Det har vært spennende å lese hvordan samtlige skoler er opptatt av at det seriøse coachmiljøet forener krefter, samarbeider og er rause. Dette ga oss idéen til å fortelle om våre erfaringer med vårt nye konsept Go’hjerta ledelse!

Vi er tre erfarne coacher fra to forskjellige DNCF sertifiserte skoler. Det siste halvåret har vi fått oppleve hvor spennende, utviklende, kraftfullt og gøy det er å dele kompetanse og utvikle noe sammen. Det at vi har gått på forskjellige skoler har vært lærerikt og er en fordel i samarbeidet vårt.

Sammen er vi krutt
Alle tre har vi lang og god erfaring med coaching av unge. Vi har ulike kompetanseområder, forskjellig tidligere yrkeserfaring og utdanning, og vi jobber alle med våre egne konsepter.
Innen hvert vårt fagfelt holder vi foredrag og kurs for trenere, lærere, ungdom, mamma -og foreldregrupper.
Første gang vi traff hverandre var på en konferanse i 2014.Vi fant raskt tonen, hadde mye å snakke om, og oppdaget at vi ønsket å bli bedre kjent. Kort tid etter møttes vi på ny og fikk bekreftet det vi trodde; vi hadde en felles forståelse for faget med spesiell interesse for barn og unge.

Nettopp fordi vi har forskjellig erfaringer og ulike verktøy når vi ut til enda flere. Ved å lære av hverandre, utfylle og utfordre hverandre vokser vi, ler og har det gøy sammen.
Da er det lett å gjøre en forskjell!
For som mange selvstendig næringsdrivende har erfart er det av og til tungt og ensomt å drive alene. Når vi i tillegg har tillit som en viktig verdi, samt respekt og trygghet tror vi på et vellykket samarbeid.
Vi ser at sammen er vi krutt!

Den endelige avgjørelsen ble tatt i april. Da bestemte vi oss for utarbeide et kurskonsept sammen, og bruke 2015 til å teste det ut.
Neste store møte ble avholdt på Anette sin røde hytte langt inne i skogen. Der jobbet vi uavbrutt og brukte tiden til å spisse det vi ønsket å formidle. Navnet på konseptet dukket plutselig opp i hodet til Tirill da vi sammen satt i skogholtet og så utover Holsfjorden – ”Hva med Go´hjerta ledelse?”.

Mental kompetanse
Det er fint å ville hjelpe unge, men hvordan nå flest mulig?
Vi er enige om at det gjør en forskjell å styrke den mentale kompetansen til alle som jobber for og med barn og ungdom. Når du vet hva du står for, og spiller på lag med dine verdier, så vil du gjennom god kommunikasjon bli en tydelig, trygg og motiverende leder – en inspirator.

Vårt mål med konseptet er derfor å heve den mentale kompetansen hos trenere, lærere og ledere slik at de bedre kan lede seg selv og andre. Når du står stødig i rollen din skaper du lettere et godt læringsmiljø, arbeidsglede og det beste teamet!

Vi har jobbet hardt og konstruktivt siden vi møttes, og nå er konseptet ferdig utviklet. I august gjennomførte vi et pilotkurs med gode tilbakemeldinger, og vi har fått avtale om flere oppdrag frem til jul.

Fra drøm til realitet
At det kun er 5 måneder siden vi bestemte oss for å satse er nesten helt uvirkelig. Samarbeidet har allerede gitt oss så mye, og vi har nådd ut til langt flere enn vi kunne ha drømt om alene. Det er utrolig berikende og morsomt å ha noen å samarbeide med. Vi har fått gode kollegaer, vi får tilgang til ny læring, og vi er med på å skape noe nytt.
Ja – det er ut fra komfortsonen og inn i læringssonen – noe vi har lært at er sunt, ikke sant?

Vi ønsker å inspirere flere personer til å forene kompetanse og krefter.
Vi oppfordrer flere til å skape felles arenaer for samarbeid.
Det betyr ikke at vi legger egne firma til side, det betyr at vi får til noe enda mye mer i tillegg.

Nina Behncke, driver Modig mamma, DNCF sertifisert Coach, utdannet fra MetaResource.
Tirill Mørk, driver Dønn tilstede, DNCF sertifisert Coach, utdannet fra MetaResource
Anette Forsén Bache, driver Foreldrecoachen, DNCF sertifisert Coach, utdannet fra CoachTeam.

Nina Behncke, Anette Forsén Bache, Tirill Mørk

Nina Behncke, Anette Forsén Bache, Tirill Mørk