av Nina L. Behncke | des 2, 2016
Når jeg sitter og snakker med deg, kjære tenåringsmamma, hører jeg at du stiller opp når som helst på døgnet, støtter, viser omsorg, setter grenser, er positiv og heier frem. Du vil det aller beste, legger egne ting på vent, snakker lite om hvordan du har det og holder motet oppe. Snart vil du greie det!
Etter hvert kommer den lille tvilen frem. Du spør: «Er jeg god nok?»
Jeg som får lov til å titte inn i ditt liv ser at du er god nok i massevis! Men hvilken stemme velger du å høre, hva tror du på og hva sier du til deg selv?
I starten av coachutdannelse skulle vi øve på å bli bevisst hvordan vi bruker sansene våre. Først ut var hørselen. Jeg følte meg litt dum og skjønte ikke meningen. Jeg hørte ingenting! Vi fikk beskjed om å legge merke til lyder og egen stemme. Det var dønn stille. Visst hørte jeg lyder i rommet, men inni hodet mitt var det tomt. Trodde jeg. Da gikk det et lys opp for meg.
Og nå vet jeg bedre. Skravla går i ett sett. For et mas! Stemmen kan veksle mellom å være lys og glad til å være mørk og streng. Det gi meg ulike følelser i kroppen. Blir nesten skremt av ord jeg bruker til meg selv som jeg aldri ville ha sagt til andre. Det er også noen setninger som henger seg opp som om det er hakk i plata. Tenk om de kunne ha vært positive!
En mamma jeg snakker med opplever at hun har en fugl på skulderen. Og den kan være ganske fantasifull. Utrolig hvordan den klarer å vri og vende på alt. Den er langt fra positiv, og ofte smetter den frem for å skrike høyere. Hvordan få den til å holde kjeft?
Når du blir bevisst hva du ubevisst gjør har du overtaket. Du kan skru ned lyden, knyte et bånd rundt nebbet eller sette på en gøyal stemme. Se hva som skjer! Test ut hva som hjelper for å få fred fra din masekråke slik at du kan snakke like hyggelig til deg selv som til din aller beste venn.
Så kjære tenåringsmamma, neste gang du tviler på om du er god nok, sjekk ut hvilken stemme du hører på. Hva sier du til deg selv? Hører du en liten masekråke? Stopp energitapet og fyll deg opp med gode ord og en stemme som vil deg vel. Ha fokus på det du gjør som er bra. Klapp deg selv på skulderen, vær grei med deg selv og vær fornøyd med at du er akkurat den du er.
Ville du ha vært i tvil om du var en god nok mamma da?
Klem fra Nina
av Nina L. Behncke | des 2, 2016
Nå skjer det igjen. Pulsen stiger og tankene svirrer i høy fart. Hvor mange dager er det frem til jul? Allerede på etterskudd. Noen stjerner og adventsgaver henger oppe, andre ringer er tomme. Nyttige og unyttige ting. Småting som kan glede egne barn, og noe som gleder andre. 2. søndag i advent. Hvor ble egentlig uken av?
Jeg er i gang med nok et julemaraton! Blir det ny pers i år?
Hvert år tenker jeg at i år vil jeg kose meg og nyte førjulstiden! Jeg vil lage en hyggelig og rolig stemning i huset, være sammen med familie og venner, gå på julekonserter, se julefilmer, tenne stearinlys. Slappe av, bake litt, lage noen julegaver, gå på julemarked, få julestemning og finne ROEN.
Så hvorfor er det så utrolig vanskelig! Blir jo stressa bare jeg tenker på alt som skal gjøres og kjenner en uro fra jeg våkner. Rart egentlig at vi ikke begynner å pusse opp huset før jul også… For i denne måneden skal jo plutselig alt skje!
Ungdommen i huset begynner også å bli stressa. Er det virkelig dette vi vil?
Leste en artikkel om multitasking som virkelig traff. Nevropsykolog og forsker Thomas Zoëga Ramsøy skriver at selv om vi tror at vi blir mer effektive når vi har flere baller i luften, er sannheten at vi bare blir bedre til å la oss distrahere! Når vi multitasker forsøker vi også å beherske en stadig økende strøm av informasjon via digitale verktøy. Du tror du er effektiv, men det bidrar til stressreaksjoner. Vi blir bedre på å sløve egen hjerne, dårligere til å konsentrere oss og skille mellom det som er viktig og mindre viktig.
Vi lar oss distrahere hele dagen av telefoner, sms, mail og sosiale medier. Dette gjør noe med oss. Også i julestria. Nesten komisk hvordan vi løper etter for å sjonglere alle ballene, og så sitter vi igjen med en dårlig følelse av alt vi skulle ha gjort!
Fra i dag vil jeg lage min egen adventskalender. Glede meg til å åpne en ny luke hver dag med tips til mobilfrie aktiviteter og frisoner hvor jeg kan logge av.
Gi meg selv tid hvor jeg kan være tilstede i det jeg gjør. Se, høre, føle, lukte og smake. Stoppe opp litt. Nyte små øyeblikk. Kanskje ta noen dype pust og bare observere tanker som svirrer i hodet mitt. Akseptere at de er der, ta vare på de jeg trenger og gi slipp på resten! Det er så enkelt og allikevel så vanskelig, men uten mobilen tror jeg det blir lettere.
Jeg kjenner at godfølelsen ligger på lur. Tar du utfordringen og gjør det samme? La oss inspirere hverandre og dele erfaringer. Skriv i kommentarfeltet og del!
Nyt førjulstiden med mobilfrie øyeblikk!
Klem fra Nina 🙂
av Nina L. Behncke | aug 15, 2016
Så er det på’en igjen! Ferien er over. Skjønner mer av det å nyte de små øyeblikkene. Dagene flyr av sted når vi har det bra. Plutselig er kveldene kortere og luften kjøligere. Ny høst på vei. Gleder du deg?
Hvert år det samme. Hverdagen kommer brått. Litt deilig også, men alt flyter! Buksene er trangere og hodet i koma. Hva var passordet og kodene igjen? Og er det mulig at vekkeklokken ringer alt nå!!! Jeg kjenner det som å stå igjen på startstreken når alle rundt løper av sted; ”Hei, vent på meg!” Litt bakpå selv om jeg jo skulle ha vært først avgårde etter ferien. Ungene sover fortsatt, har vel egentlig snudd døgnet, og om få dager er det skolestart!
Jeg opplever hver høst som en ny start. Med bursdag i august blir høsten på en måte som å bla om til neste side. Ett år eldre betyr også ett år eldre barn! Det er spennende og jeg gleder meg til nye opplevelser, utfordringer og mye gøy. Men det er en jobb som venter først!
For selv om jeg liker å være impulsiv vet jeg at høsten blir bedre når slakken strammes inn. Få tilbake rutiner og fordeling av arbeidsoppgaver. At alle faktisk hjelper til og bidrar er et must. Ellers blir det så utrolig mye mas og dårlig stemning. Hver høst har med seg endringer. Alle i familien får det travelt og har nok med seg selv. Jobb, skolestart og nye prosjekter. For noen betyr det bytte av skole, fra ungdomsskole til videregående eller fra videregående til studier, militære, jobb eller kanskje vet de ikke helt til hva?
Det er deilig med ferie og vi trenger det. Men hverdagen er her igjen. Og jeg vet hva jeg trenger å ta tak i. Den slakke linen. Hjjelp, det er så tungt å komme i gang!
For hvilke forventninger har jeg egentlig til mann, barn og meg selv akkurat denne høsten? Og hva med resten av familien, har de noen forventninger? Hva er viktig, og hvordan ønsker jeg å ha det?
Det er fort gjort at jeg forventer mye mer av både meg selv og andre enn noen er klar over. Kanskje gjelder det for flere i familien også….!? For når snakket jeg om mine forventninger på en klar og tydelig måte sist. Sånn uten å kjefte, mase, bli oppgitt eller irritert?
Jeg er heldig som har bursdag i august, og i år har jeg et nytt ønske som topper listen. En familiekveld med god mat, tid og positiv innstilling til å stramme inn slakken sammen. En kveld hvor vi har fokus på forventninger, snakker om hva som er viktig for hver og en av oss og hvordan vi ønsker å ha det sammen.
Gleder meg til bursdagen. Kjenner jeg har en litt barnslig spenning i kroppen. Får jeg gaven jeg ønsker meg aller mest?
Klem fra Nina
av Nina L. Behncke | jun 30, 2016
Biter tennene sammen og krummer ryggen. Det virker helt umulig å stoppe tankene. En følelse av uro, opplever å bli misforstått, har en kropp som knirker og en snikende tvil om jeg er god nok. Langt fra den jeg drømmer om å være. Jeg vet at det er ting jeg kan gjøre, men akkurat nå er jeg lei. Og har lyst til å være det!
Ut på tur tidlig i morges merker jeg hvordan jeg blir bombardert av tanker.
Det virket helt umulig å stoppe dem. Jeg forsøker å gjøre ”mindfull walking” på disse morgenturene. Være her og nå. Det er helt utrolig hvor utfordrende det er til tider! Fra å legge merke til hvordan foten treffer underlaget, høre fuglekvitter og se dugget som ligger så nydelig over engen popper tankene opp i et sett. Og det er ikke bare gode tanker. Det er dømmende tanker, sinte tanker, oppgitte tanker.
Tanker om hva jeg kunne ha gjort annerledes, tanker om hva som kan skje og hva jeg er redd for.
Jeg tar tilbake fokus på pusten, luktene og alt det nydelige jeg ser og hører. Deilig å ha litt fred. Men det går ikke mange sekundene før jeg er tilbake i tankespinnet. Hvorfor er det så utrolig vanskelig å holde de tankene borte? Jeg vet jo hva jeg kan gjøre, men akkurat nå oppleves det nesten umulig å styre dem. Kjenner at jeg har lyst til å være litt muggen også.
Kunnskapen jeg har om mental trening og verktøyene jeg kan bruke ligger helt passive. Jeg er ikke motivert og vil ikke. Det er som med fysisk trening. Det må være en indre motivasjon som driver deg for at du skal gidde å gjøre det. Ligger jeg på sofaen er det vanskelig å bli sprekere. Vil jeg ha bedre kondis må jeg faktisk bevege meg! Det hjelper ikke at jeg har vært sprek før!
Jo mer jeg forsøker å tvinge tankene bort, jo fortere spretter de tilbake.
Får en assosiasjon til poppende popcorn. Kjenner det er vanskelig å ha ”ikkedømmende” tanker. Tilslutt blir det nesten komisk. Jeg veksler mellom å observere det vakre rundt meg og ha slitsomme tanker som bare popper opp. Det gjør at jeg plutselig går og smiler for meg selv! Jeg kjenner at spenningen slipper. Nei, jeg vil ikke være glad nå! Hva er det som skjer? Men litt deilig er det også. Når spenningen slipper skjer det noe med tankene. Det er lettere å la dem passere uten at jeg holder fast i dem. Enklere å akseptere at sånne tanker har jeg akkurat nå, og så gi slipp.
Det er så lett å bli påvirket av det som skjer rundt oss, og vi handler på følelser. Livet består av både lyse og mørke dager. Skarpe svinger og utfordringer er lettere å komme gjennom når både hodet og kroppen spiller på lag, og mental trening er nettopp å bli bevisst og ta styringen!
Dette ble litt av en morgentur. Måtte bare skrive ned noen ord da jeg kom hjem. Håper dette har gitt deg noe også!
Klem fra Nina
av Nina L. Behncke | jun 21, 2016
Plutselig har det blitt en kamp å få brikkene til å passe i puslespillet slik at vi kan få et glimt av barna i ferien. Jeg har ungdom i huset med egne drømmer! Nye våkenetter og bekymringer. Alle andre gleder seg. Jeg mister oversikten. Det jeg fantaserte om i små øyeblikk da jeg ble vekket grytidlige morgener av unger som var høyt og lavt da barna var små er nå blitt virkelighet. ALENETID OG KJÆRESTETID!
Hva med sommeren jeg drømmer om?
Tid til å gjøre hva jeg vil. Late dager med familien. Lese bøker, slappe av på hytta. Ha en aktiv ferie, ut på nye reisemål. Bruke kroppen og få opplevelser. Ungdommene i huset står og sparker i bakken akkurat som galopphester i boksen. Ferdig med innleveringer, eksamener, pugging og mye slit. Fri og lange dager! Jobbe, sove, hytteturer, reiser, festivaler, konserter, ha det gøy og leve livet. MED VENNER!!!!
Stemmen som ligger dypt inni meg og visker.
Hva vil du? Hva gir deg energi og glede? Enkle spørsmål og allikevel så vanskelige. Det er bare du som vet hva du trenger, og når du har det bra merker du det på humør og overskudd. Så fyll opp ditt eget beger først.
Bli bevisst dine egne forventninger til ferien. Hva drømmer du om, og hva er viktig for deg som mamma?
Tenk tilbake på en god opplevelse med ungene. Hva var det som gjorde dette øyeblikket så spesielt for deg? Det kan være latter, glede, fellesskap, nærhet, tilstedeværelse, ro, kjærlighet eller noe helt annet. Skriv det ned, og velg deg ut de tre viktigste ordene. Når du gjør dette er det lettere for deg å ta gode valg i ferien.
Slipp ungdommen løs, men ta styringen!
Det handler om å avklare forventninger og planlegge. Sette ord på følelser og tanker, være ærlige og tydelige. Få til den gode samtalen!
God dialog med ungdom skapes gjennom å gi dem tid til å reflektere og tenke seg om. Hjernen er under utvikling. Det er viktig å anerkjenne følelser, avklare forventninger og ta dem på alvor. Når de opplever betingelsesløs kjærlighet er det lettere å komme deg i møte.
Noen enkle tips jeg selv har hatt glede av:
1. Gi beskjed dagen i forveien hva du vil snakke om
2. Lag en hyggelig ramme rundt samtalen
3. Legg bort mobiler og vær oppmerksomt tilstede
4. Lytt til det som blir sagt uten å ha fokus på egne tanker
5. Vær tydelig, og sett grenser når det er nødvendig
6. Gi ungdommen tid til å tenke selv og reflektere
7. Ha fokus på det positive og det du vil ha mer av
Det er lov å lære av hverandre, langsomt slippe taket og se nye muligheter! Plutselig er det mer tid til å være kjærester i tillegg til å ha gode og verdifulle opplevelser med ungene. Ekstrabonus er litt alenetid også!
Ønsker deg en herlig ferie og alt mulig godt i sommer!
Klem fra Nina
av Nina L. Behncke | jun 14, 2016
Du kjenner på følelsen av å bli utestengt, høre en sur bemerkning, se et slitent ansikt, et blikk eller armbevegelse som sier: ”Kom deg ut!” Du vet aldri hva som venter deg der du står og tar i dørhåndtaket inn til tenåringsrommet.
Du kjenner bekymring, energi som renner ut eller et raserianfall som velter opp i deg. Du står der hjelpeløst på sidelinjen. Hvor ble det av den blide, utadvendte, positive ungen din som kom deg i møte med et lykkelig smil og kastet seg om halsen din?
Du kjenner det er vanskelig å strekke til. Spør deg selv: ”Hva er det jeg gjør når det blir så feil?” Det påvirker mestringsfølelsen og troen på deg selv. Du vil så gjerne være den kloke, trygge, forståelsesfulle, glade mammaen med det store hjertet!
Hva er det som skjer’a?
Tenåringen like overrasket som deg over hva som skjer med kropp og hodet. Det er bare så vanskelig å få sagt det til deg.
Hormonene styrer mye av humørsvingningene, det vet du. Du har også lest at tenåringer har lavere toleranse for stress enn voksne, og at viktige koblinger i hjernen først er ferdigutviklet i tyveårene. Du erfarer hva dette gjør med tenåringen din. Irritabel og impulsiv. Endrer seg fra et øyeblikk til et annet. Fyrer av, er glad eller dypt ulykkelig. Hører dårlig etter og glemmer det du ba dem om i sted. ”Du maser alltid!”. Det hører du ofte. De har vanskelig for å konsentrere seg, forstå fare og risiko. Å tenke struktur, planlegge og lage avtaler i god tid er nesten utenkelig.
Er du egoistisk når du tar på deg surstoffmasken?
Det skjer en naturlig utvikling hos tenåringen. Du er en god nok mamma selv om du kan kjenne en klump i magen. Små ting kan bli store diskusjoner, grenser testes igjen og igjen. Det samme som kommer: ”Alle andre får lov!” ”Du er den strengeste!” ”Du bryr deg ikke!”
Hva krever det av deg å stå i dette? Du vet at når du har overskudd takler du hverdagen bedre. Å tenke klart, sette grenser, være vennlig nysgjerrig, anerkjenne, støtte, lytte og bre ut armene samtidig som du er sterk og står stødig. Så hva skal til for at du er modig og tar styringen? Stopper energitapet og finner ut hva som er viktig for deg. Har fokus på det som er bra, og prioriterer det som gir overskudd slik at du kan være oppmerksomt tilstede og kjenne glede.
Så heldige vi er som er tenåringsmamma!
Veien fra barn til voksen. Smertefull og helt fantastisk. Du slipper gradvis taket. Har tillit, viser respekt, vet at de trenger deg og gir betingelsesløs kjærlighet. Du ønsker at de har sterke vinger når de flyr av sted. De ønsker at du har det bra, står stødig. Du er der og tror på dem, trygg, glad og rolig.
En modige tenåringsmamma tar styringen, og heldige er de som har deg!
Klem fra Nina
PS. Hvis du ønsker mer inspirasjon, kunnskap eller tips kan du sjekke kurs og foredrag på nettsiden min eller ringe meg for en prat.
Følg meg online